– Kutter vi 400 mrd på stats­budsjettet, er vi på nivå med ­svenskene

Snart vil vi få føle konsekvensene av fallende oljepriser, en skadeskutt leverandørindustri og kostbare koronatiltak på kroppen.

Når koronakrisen har lagt seg, er det på tide å tenke nytt om offentlig sektor, mener administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

I et innlegg i Dagens Perspektiv skriver Norsk Industri-sjefen at Norge «gjennom mange tiår har bygget opp det offentlige til et nivå knapt noe annet land kjenner. Ingen industriland har høyere andel offentlig ansatte enn Norge».

Lier-Hansen mener det er på høy tid å kutte de offentlige utgiftene.

«Hvis vi begynte med å kutte 400 milliarder kroner på statsbudsjettet, vil vi fortsatt ha like mye penger å rutte med som Sverige, med dobbelt så mange innbyggere som oss.

Dersom vi tok 400 milliarder til, ville vi vært på samme nivå i offentlig pengebruk som Finland. De har like mange innbyggere som Norge, skriver Lier-Hansen.

Selv med et kutt på 10-15 prosent fra dagens nivå, vil Norge fremdeles ha en stor og tung offentlig sektor

Slutt på oljeeventyret

Stein Lier-Hansens poeng er at selv om oljeprisen nok vil øke noe igjen, så må vi innse at det norske oljeeventyret går mot slutten. Og selv om vi klarer å skape nye arbeidsplasser, så vil vi aldri greie å skape så verdifulle arbeidsplasser som de oljebransjen har gitt oss.

– Cash-flowen fra oljesektoren er enorm. Hver eneste oljearbeidsplass gir 10 millioner i verdiskapning. Ingen annen næring er i nærheten av å gi de samme inntektene til staten, utdyper Lier-Hansen overfor Dagens Perspektiv.

Hvis vi skal opprettholde samme nivå på velferden vår «etter oljen» må det ifølge Lier-Hansen skapes veldig mange nye arbeidsplasser i privat sektor. Mange flere enn i dag, dersom de skal bli like verdifulle som oljearbeidsplassene har vært.

– Vi har vassa i penger før.  Men nå kommer trøkket. Vi må bare erkjenne at om 15-20 år så har de enorme inntektene fra oljesektoren forsvunnet. Vi må finne på noe annet. Men hva? Vannkraften er jo offentlig eid. Det er direkte naivt å tro at vi kan erstatte oljeinntektene, sier han.

– Vi kommer til å trenge mye større vekst i privat sektor for å opprettholde velferden. Men så mye arbeidskraft har vi ikke i Norge.

– Regnstykket går ikke opp, mener Lier-Hansen.

Derfor er eneste mulighet å kutte i offentlig sektor.

Det nytter ikke med full sysselsetting hvis man har for lav produktivitet

Produktiviteten må opp

Stein Lier-Hansen understreker at vi må huske følgende: Tre fjerdedeler av verdiskapingen i Norge finner sted i privat sektor.

Skal vi klare å opprettholde velferdssamfunnet vårt må vi derfor bli mye mer produktive i offentlig sektor. Vi må bygge flere veier og produsere mer velferd for mindre penger.

Offentlig sektor er generelt lite produktiv, mener lederen i Norsk Industri. Han viser til produktivitetskommisjonen, som i to omfattende rapporter fra 2015 og 2016 konkluderte med det samme. Den store utredningen – «Innovasjon i omsorg» – om behovet for såkalt «velferdsteknologi» som kom så tidlig som i 2011, handler om mye av det samme. Ulike regjeringers framtidsutsikter gjennom den såkalte Perspektivmeldingen, beskriver også utfordringene ved å opprettholde vårt velferdsnivå.  

Produktiviteten i offentlig sektor må altså opp. Men Lier-Hansen understreker at han på langt nær er der at han mener at folk som jobber i offentlig sektor jobber for lite eller er «late» på noe vis.

– Jeg sier ikke at hjelpepleiere ikke jobber nok. Tvert imot. De sliter seg jo ut med tunge løft og hektiske dager. I industrien sluttet vi med tunge løft for flere år siden.

I industrien har teknologi skapt økt produktivitet. Maskinene tar seg av de tunge løftene. Dit må offentlig sektor også, ifølge Lier-Hansen. Bare slik kan den bli mer effektiv og øke produktiviteten.

Han viser til Skatteetaten som kroneksemplet på at det går an å effektivisere også i det offentlige. Før tok det mange måneder å få skatteoppgjør.

– I dag kommer baksmellen på skatten nesten automatisk etter at du har sendt inn egenmeldingen.

– Men regjeringen har jo prøvd å effektivisere offentlig sektor i årevis?

– Det blir for smått. Hvis for eksempel lønnskostnadene øker med fem prosent i det private, så reduserer vi dem med fem prosent et annet sted. Det må vi, for å opprettholde produktiviteten og konkurransekraften. Du blir ikke mer produktiv av å ansette flere folk.

– Bare ved å kutte i personalkostnader du klarer å øke produktiviteten, sier Stein Lier-Hansen.

– Vi må mer velferd ut av hver krone. Det nytter ikke med full sysselsetting hvis man har for lav produktivitet.

Se på svenskene

Stein Lier-Hansen sammenligner med Sverige. Der har man et statsbudsjett på rundt 1000 milliarder, mens de er dobbelt så mange mennesker som oss, som har et budsjett på mer enn 1300 milliarder.

Eller Finland, der det bor omtrent like mange mennesker som i Norge, og statsbudsjettet er på rundt 800 milliarder – nærmere en halvering i forhold til Norge.

Hvorfor må vår offentlige sektor koste så mye mer enn i Sverige og Finland? spør Stein Lier-Hansen.

– Selv med et kutt på 10-15 prosent fra dagens nivå, vil Norge fremdeles ha en stor og tung offentlig sektor. Men da er vi i alle fall på rett vei. En slik innretning på politikken vil tvinge frem digitalisering og produktivitetsutvikling som vi trenger nå mer enn noensinne.

Vi må snakke mer om handelsbalansen

Stein Lier-Hansen mener at rundt 2/3 av de nye arbeidsplassene vi trenger må komme i eksportrettet næringsliv. Vår lille, åpne økonomi er avhengig av handel med utlandet. Når oljealderen går mot slutten, er det ikke nok forbrukere i Norge til at vi kan klare å opprettholde samme velferdsnivå og levestandard som i dag uten omfattende handel,

– Vi har i lang tid hatt en elendig handelsbalanse, hvis du ser bort fra oljeeksporten, sier Lier-Hansen.

Han påpeker at eksporten blir stadig lavere og at handelsunderskuddet fra Fastlands-Norge har økt over tid. De enorme oljeinntektene våre har gjort at handelsunderskuddet ikke har vært «så farlig». Men med mindre oljepenger, vil handelsbalanse igjen bli svært viktig for norsk økonomi.

– På 60- og 70-tallet var politikere og partene i arbeidslivet like mye opptatt av handelsbalansen som av konkurranseevnen. Det er på tide å snakke mer snakke mer om handelsbalansen, mener Stein-Lier Hansen.