Kun to fylkesmenn brukte sin nye makt

Staten kan blande seg når kommunene vil bygge. Såkalte innsigelser brukes av statlige etater for å ivareta nasjonale og regionale interesser i plansaker.

I 2018 la politikerne i Melhus kommune frem en plan for å legge til rette for deponering av rene jord- og steinmasser i et landbruksområde.

NVE konkluderte med at utbygging vil kunne skade det nærliggende Gaula-vassdraget og sendte en innsigelse.

Tidligere ville dette ført til store utsettelser eller kanskje til og med at prosjektet ble skrinlagt. Dessuten var det svært krevende å få oversikt når det kom innsigelser fra flere hold.   

Men siden 2013 har regjeringen Solberg testet og til slutt innført på permanent basis en ordning som gir fylkesmennene en mulighet til å samordne innsigelsene.

Med følger makt til å stoppe, eller avskjære, slike innsigelser før de når frem til kommunene.

I teorien gir det fylkesmennene betydelig mer innflytelse enn før.

Bruker ikke makten

I praksis er det få fylkesmenn som har tatt makten i bruk. En rapport fra Multiconsult utført på oppdrag for Kommunal og moderniseringsdepartementet slår nå fast at fylkesmennene vegrer seg for å ty til avskjæring.

I de to første årene hvor ordningen har vært permanent, er det kun brukt fire avskjæringer i 2018 og seks i 2019. Bare i fjor kom det rundt 500 innsigelser totalt.

Syv av disse var i Vestfold og Telemark. Fylkesmann der siden 2016 og etter sammenslåingen er tidligere stortingsmann for Frp, Per Arne Olsen.

Det var Olsens forgjenger Høyre-mannen Erling Lae som var opphavet til ordningen da han var fylkesmann i daværende Vestfold fylke. De første testene som ble utført her medførte avskjæringer av flere statsetater.

To fylkesmenn sier i Multiconsult-rapporten at de ikke har sektorkompetanse for å kunne foreta avskjæringer og «utfordre» andre statsetater på deres fagområde, og at en derfor har vært meget varsom med å foreta avskjæring.

I det skjulte

Og da Riksrevisjonen undersøkte status for testårene 2015-2017, var konklusjonen at fylkesmennenes samordning ikke hadde sikret tilstrekkelig åpenhet og forutsigbarhet. Det ble videre hevdet at fylkesmennenes avskjæringer skjedde delvis i det skjulte.

Foto

Fylkesmann i Vestfold og Telemark Per Arne Olsen. Foto: Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

Per Arne Olsen er klar på at omleggingen har ført til mer effektive planprosesser.  

– Jeg opplever at sakene jeg får er bedre enn før. De er ryddigere, grundigere og tydeligere på hjemmelsgrunnlag, sier han.

Olsen har først og fremst avskåret innsigelser fra sine egne fagdirektører.

– Noen ganger får man fire begrunnelser som hver for seg bare nesten er godt nok for en innsigelse. Det holder ikke, sier han.

Dersom Olsen har avskåret en innsigelse, blir han ikke tatt med videre i den påfølgende meklingen. Den ledes i stedet av assisterende fylkesmann.

Kommunene vil ha mer, Staten mindre

To fylkesmenn oppgir til Multiconsult at de opplever at det fra kommuner er en forventning om at avskjæring burde vært brukt mer.

Mens statsetatene svarer at korte frister og dårlig tid til saksbehandling er en utfordring og kan gå ut over kvaliteten på innsigelsene.

Flere statsetater trekker frem at samordningen har gjort at de nok har blitt mer bevisste på terskelen for hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser, når innsigelser skal fremmes og at de er godt begrunnet.

Avskjærte NVE

For Melhus kommune endte det med et fylkesmannen i Trøndelag avskar innsigelsen fra NVE. Grunnen var at reguleringsplanen var i tråd med Regional utredning for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, og at den var i tråd med Kommunedelplan for grusuttak, steinbrudd og deponi for kommunen.

NVE godtok ikke avskjæringen og kalte saken inn til KMD. Skulle virkelig et inngrep som er direkte regulert av et lovverk og hvor NVE er konsesjonsmyndighet, bare tillates uten videre? NVEs eierdepartement mente at det ga et uheldig signal om at NVEs myndighet på området kunne overprøves av fylkesmannen.

Saken ligger fortsatt til avgjørelse i KMD.