Kraftige utslippsfall under koronakrisen

I en rekke land på flere kontinenter er koronaviruset blitt møtt med ekstreme tiltak og stans i mye økonomisk aktivitet.

Utslipp både av partikler, forurensende stoffer og CO2 har ofte nær sammenheng med aktiviteten i økonomien. Også utslippene har derfor falt mange steder.

I Norge har CO2-utslippene fra veitrafikk, fly og ferger sunket hele 40 prosent siden midten av mars, ifølge beregninger fra Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Årsaken er de historiske begrensningene som regjeringen innførte for å bremse spredningen av koronaviruset.

Kraftig fall i Kina

Tiltakene i Norge og andre europeiske land kom i kjølvannet av tilsvarende radikale grep i Kina tidligere i år.

Mye industri stanset opp, og millioner av mennesker ble i praksis satt i karantene. Strømforbruket falt, og det samme gjorde CO2-utslippene fra kinesiske kullkraftverk.

De totale CO2-utslippene i Kina ser ut til å ha falt med massive 25 prosent i februar, ifølge en analyse fra Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i Finland.

Siden Kina er verdens største utslippsnasjon, er det snakk om enorme mengder CO2.

Utslippskuttet i løpet av fire uker anslås å ha vært 200 millioner tonn CO2. Det tilsvarer nesten fire ganger Norges årlige klimautslipp.

Sprikende spådommer

Hvilken effekt koronaviruset får på utslippene for hele 2020, er det imidlertid vanskelig å vite.

Ulike økonomer og analytikere har forskjellige spådommer om hva som vil skje med økonomien resten av året. Noen tror vi er på vei inn i den kraftigste økonomiske nedturen siden 1930-tallet, mens andre håper på en rask opptur når vi får kontroll på viruset.

– Prognosene for den økonomiske utviklingen er «all over the place», sier Jan Ivar Korsbakken ved forskningsinstituttet Cicero til NTB.

Hva som skjer med de globale CO2-utslippene, vil i stor grad avhengige av hvordan det går med økonomien.

Korsbakken tror de globale utslippene nesten helt sikkert vil gå ned i 2020. Men han ønsker ikke å forsøke å anslå hvor stor nedgangen vil bli.

Sovjets sammenbrudd

Hvis utslippene faller året sett under ett, vil koronapandemien bli et nytt eksempel på hvordan store kriser kan påvirke verdens klimautslipp.

Også oljekrisen på 1970-tallet, Sovjetunionens sammenbrudd og finanskrisen i 2008 førte til korte perioder med global utslippsreduksjon.

Til sammenligning har snart 25 år med internasjonale klimaforhandlinger aldri ført til noen betydelig nedgang i de globale utslippene. De har stort sett fortsatt å øke.

Økonomisk krisehjelp

Etter økonomiske kriser vil klimautslippene typisk gå raskt opp igjen. Mange analytikere antar at dette også vil skje når situasjonen normaliserer seg etter pandemien.

I Kina ser det ut til at kullforbruket i kraftverkene var tilbake på et normalt nivå allerede mot slutten av mars, ifølge analysen fra CREA.

Og enorme økonomisk krisepakker i mange land kan potensielt bidra til markant vekst både i økonomien og utslippene når krisen er over.

Utslippshoppet kan bli stort i land som velger å stimulere økonomien ved å satse på tradisjonell tungindustri – eller som føler de ikke har råd til å ta miljøhensyn i møte med en krise som både rammer økonomien og befolkningen hardt.