Koronakrisen er en sort svane

Foto

Professor ved NHH, Ola Honningsdal Grytten, er tydelig på at de økonomiske konsekvensene av koronakrisen er en såkalt sort svane. (Foto: NHH)

Det sier professor ved Norges handelshøyskole (NHH), Ola Honningdal Grytten til Dagens Perspektiv.

– Sort svane er jo en usannsynlig begivenhet som får uante eller enorme konsekvenser.

Det virker som om det ble regnet som usannsynlig at et virus skulle slå ut verdensøkonomien i 2020, sier Grytten.

Bok fra 2007

Det var den libanesiske matematikeren og tidligere investoren Nassim Taleb som i 2007 ble genierklært gjennom boken, «The Black Swan: «The Impact of the Highly Improbable». Taleb påpekte at en sort svane har tre kjennetegn:

De er uforutsigbare, de får omfattende konsekvenser, og når krisen er et faktum, lager vi oss en forklaring som får dem til å se mindre tilfeldige og mer forutsigbare ut enn de egentlig var.

Rett etter at boken til Nassim Taleb kom ut, kom finanskrisen, og dermed fikk Taleb heltestatus i økonomikretser, selv om han absolutt ikke var den første til å bruke sorte svaner for å illustrere noe usannsynlig.

Allerede for 250 år siden, brukte den britiske filosofen David Hume svaner som eksempel i sin kritikk av såkalt induktiv metode, der slutninger fra flere enkeltobservasjoner bli til generelle påstander (jeg ser bare hvite svaner, altså er alle svaner hvite).  

Professor Grytten ved NHH mener koronautbruddet helt klart er en sort svane, selv om myndighetene i sine beredskapsplaner har «pandemi» som et sannsynlig krisescenario.  

– Dette er en sort svane. Ingen hadde forutsett at denne pandemien skulle slå ut verdensøkonomien i samme slengen. Det er veldig spesielt, sier Grytten.

Det skjedde jo ikke under Sars-utbruddet eller svineinfluensaen, påpeker han.

Jeg tror heller ikke sentralbanken eller Finansdepartementet så for seg disse konsekvensene

Vi var ikke forberedt

Konsekvensene synes å bli betydelige for finansmarkeder og realøkonomien, der både tilbud og etterspørsel faller dramatisk i realøkonomien, mener Grytten.

– Det kan være at myndighetene har vært forberedt på en pandemi. Men bedriftene har ikke vært det. I alle fall ikke på de økonomiske konsekvensene. Det er ingen bedrifter som har «satt av penger» til en krise som dette, sier NHH-professoren, som også en av spesialrådgiverne som Norges Bank benytter seg av.

– Jeg tror heller ikke sentralbanken eller Finansdepartementet så for seg disse konsekvensene.

Det unike er at koronakrisen har gitt oss både et tilbudsside- og et etterspørselsside-sjokk, mener Grytten.

– Regjeringene stimulerer etterspørselen med store redningspakker. Men det hjelper jo ikke på tilbudssiden så lenge det ikke er noen som bruker penger. Under finanskrisen fikk vi beskjed om å gå ut å bruke penger. Nå får vi beskjed om å holde oss hjemme.

– Dette er kjempefarlig, understreker han.

Spanskesyken

Grytten sammenligner situasjonen med Spanskesyken, som i tillegg til de store helsemessige konsekvensene, også endte med en gigantisk økonomisk smell. Spanskesyken var en influensapandemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde – flere enn under første og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. I Norge tok spanskesyken omkring 15.000 liv. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid. Økonomisk førte den også med seg en katastrofe, som kulminerte med børskrakket i 1929.  

– Jeg håper at dette ikke skjer denne gangen. Men etter min oppfatning er det ingen tvil om at koronakrisen er en sort svane, sier Ola Honningsdal Grytten.