Korona tvangsdigitaliserte kommune-Norge

Torsdag ble deler av funnene fra undersøkelsen «IT i praksis 2020» lagt frem under et webinar i regi av IKT Norge.

Undersøkelsen viser at nivået på offentlige, digitale tjenester har hatt en jevn utvikling de siste årene, men skjøt fart da koronakrisen traff i mars.

– Det har vært et glasstak på de mer avanserte digitale tjenestene over flere år, men siden mars at det vært en voldsom vekst av disse individuelt tilpassede tjenestene. Det har vært et klart løft, sier Morten Skodbo i Rambøll Management Consulting.

Skodbo forklarer at Norge er på et helt annet sted enn for to til tre år siden når det gjelder digitalisering.

Nå som vi har mistet mye av de fysiske møteplassene under koronakrisen, har også Norge måtte tvangsdigitalisere for å skape et verdig tilbud for innbyggerne på nett. 41 prosent av innbyggerne sier i undersøkelsen at de foretrekker å få tjenester levert digitalt.  

Dette gleder styreleder i KS, Bjørn Arild Gram, men han er ikke overrasket.

– Krisen har vist mange fine sider i samfunnet vårt. Kommunene har funnet kreative og pragmatiske løsninger i den situasjonen vi har stått i, sier han.

Nøkkelen var samarbeid

Å levere gode digitale tjenester til innbyggerne er ekstremt viktig, spesielt når alternativene forsvinner under en krise. Årets undersøkelse viser at staten og kommunene samarbeider bedre om digitale løsninger.

63 prosent i staten sier at samarbeidet har blitt bedre de siste tre årene og 61 prosent i kommunene sier det samme.

Statssekretær Paul Chaffey drar fram kontantstøtteordningen for næringslivet under koronakrisen som et eksempel på godt samarbeid mellom stat, kommuner og næringslivet.

– Samarbeidet har blitt enda tettere enn det var for noen år siden. Tidligere opplevde jeg en del mistillit mellom de ulike aktørene. Hvem som er flinkest spiller ingen rolle for innbyggerne som er mottakere av tjenestene. Tillitsforholdet har blitt bedre, sier han.

Liv Freihow i IKT Norge mener at samarbeidet mellom det offentlige og private var nøkkelen til at det norske samfunnet klarte seg så bra som det gjorde etter at landet stengte ned 12. mars.

– På 23 dager klarte man å levere en løsning som gjorde at bedriftene som var i krise kunne søke om kompensasjon av tapte inntekter og få det utbetalt. Det var en utrolig kompleks prosess, men sammen greide man å løse det.

Hun understreker at digitalisering må skje i samspill mellom det offentlige og det private.

Heldigital skole over natten

På en helg klarte norske skoler å snu seg rundt og legge om undervisning av 800.000 norske barn over på digitale flater. Denne innsatsen tar Freihow av seg hatten for.

– Det har vært en fantastisk omstillingsevne veldig mange steder. Kommunene, lærerne og leverandørene skal ha takk for det. Utførelsen hadde ikke vært mulig uten samarbeidet med det private som leverte gode digitale læringsverktøy, PC-er, iPad og utstyr til alle elevene, sier hun.

Selv om skolene har fått mye skryt for måten de har digitalisert skolehverdagen til elevene på, svarer kun 64 prosent av befolkningen at de har over middels gode digitale ferdigheter for å utnytte seg av de offentlige digitale tjenestene.

Kun 43 prosent av offentlige virksomheter opplever at ansatte i sine virksomheter har tilstrekkelig digital kompetanse.

– Vi må fortsette å jobbe med å heve den digitale kompetansen i befolkningen, sier Skodbo.

Aldri ferdige å digitalisere

Et av problemene i det digitale skiftet som Freihow ofte ser er en utglidning og ulike rolleforståelser blant aktørene.

– Er det kommunenes oppgave å lage digitale produkter og tjenester? IKT Norge mener at staten og kommunene skal tilrettelegge for en god digital infrastruktur. Det betyr felles registre, gode og åpne offentlige data, internasjonale standarder og deling på tvers. I tillegg må vi ha et næringsliv som er med på å bygge digitale tjenester på toppen, sier hun.

Først da mener hun at vi vil få innovasjonskraft.

– Vi blir aldri ferdig med å digitalisere fordi teknologien alltid vil fortsette å utvikle seg. Da trenger vi konkurranse for å levere gode tjenester til det offentlige, sier hun.

Styrelederen i KS er enig i at det er en enorm etterspørsel etter tjenester fra det private.

– Vi må bruke innkjøpsmuskelen vår til å drive innovasjon og utvikling, sier han.

Bjørn Arild Gram retter også kritikk mot staten som han opplever som sektorisert. Dette er med på å begrense samarbeidet kommunene har med staten.

– Vi vil lykkes hvis vi klarer å sikre samarbeid på tvers i staten.

– Mye kan bli bedre

Statssekretær Paul Chaffey mener Norge var langt bedre forberedt digitalt enn mange andre land.

– Vi får betalt for de investeringene vi har gjort. Testen vi alle ble utsatt for er det vanskelig å planlegge for.

Han er mektig imponert over en del virksomheter som man kanskje ikke trodde ville være så raske i omstillingen.

– Skolene som har gått over til fulldigital undervisning, fastleger som opplevde at kundene ikke kom og gikk over på nettbaserte løsninger og måten vi har fått til kontantstøtteordningen for bedrifter med tapt omsetning.

Likevel tror han mye kan bli bedre og raskere under en krisesituasjon.

– Vi har merket oss noen områder hvor vi kan være enda bedre rustet neste gang vi blir truffet av noe uforutsett, sier han.

Må skape kriseforståelse

Chaffey har et sterkt ønske om at ting skal gå tilbake til slik det var og at det ikke lenger er nødvendig med kriseløsninger hele tiden.

– Mye i samfunnet er tjent med det. Vi har noen langsiktige utfordringer som ikke oppleves som en krise, men som er minst like viktige.

Han viser til den demografiske sammensetning som gjør at behovet for helse- og omsorgstjenester øker kraftig. Verden står også overfor store og alvorlige klima-problemer.

– Det å skape en kriseforståelse rundt disse problemstillingene og finne løsninger for smarte byer og smarte kommuner, bruke teknologien på andre måter, rive ned siloene i det offentlige og se ting på tvers i sektorene i en situasjon hvor folk ikke opplever at det er akutt og krisepreget, det er en viktig jobb vi må gjøre framover, sier han.