Før var Steffen Sutorius leder i Difi med ansvar for statens topplederprogram - nå kan han kalle seg digitaliseringsdirektør.

Foto

 Digitaliseringsdirektoratet

Konstruktiv uro og samarbeid på tvers

Publisert: 9. januar 2020 kl 14.41
Oppdatert: 9. januar 2020 kl 14.44

Siden 2015 har 350 statlige toppledere deltatt på Difi (som nå heter Digitaliseringsdirektoratet) sine toppledersamlinger.

Nå er det tid for å reflektere over hva man har lært. En faggruppe i direktoratet har samlet erfaringene i rapporten «Konstruktiv uro - toppledelse i staten».

Deltakerne har vært alt fra de øverste topplederne i departementene, departementsrådene, til avdelings- og divisjonsdirektører i direktorater og etater.

Programmet har gått over ni måneder. Mindre grupper av ledere har i forkant blitt enige om hva de skal forsøke å bli bedre på.

Dette har vært ting som «mer felles forståelse for utfordringsbildet», ledermøtet og «bedre kommunikasjon og økt trygghet».

Det kan se ut til at programmet har hatt god effekt.

I etterkant svarer 82 prosent av deltagerne at de er blitt tryggere på hverandre i ledergruppen og 65 prosent at de nå gjennomfører mer effektive ledermøter.

Saken fortsetter under annonsen

Dette har skjedd uten vesentlige flere målinger enn før. For bare en av tre deltagere oppgir at de nå evaluerer ledergruppens resultater mer enn før.

Et gjenstridig problem i offentlig sektor er mangelen på arbeid på «tvers av siloene». Dette er et tema som det har vært gjort mange forsøk på å bøte på opp gjennom årene.

Dessverre ser det ut til at heller ikke topplederprogrammet har lykkes med å få hull på den byllen. Bare 39 prosent mener programmet har bidratt til økt samhandling med andre virksomheter i forvaltningen. Det er blant de minst positive svarene.

Etterlyser pådrivere

Det er flest ledere fra direktoratene som har deltatt i programmet. Og disse lederne har gitt tydelig beskjed om hva de mener er problematisk.

Blant annet løftes det i rapporten at politisk styring på mer detaljert nivå i enkeltsaker oppleves som en innsnevring av handlingsrommet.

Videre ønskes mer klarhet fra departementene.

Saken fortsetter under annonsen

I rapporten pekes det på at enkelte direktorater oppfatter sitt departement som for defensivt som pådriver og tilrettelegger for nødvendige endringer i sektoren.

Nok en gang er det silotankegangen som skaper problemer.

«Mange direktorater etterlyser mer helhetlige perspektiver i departementene, slik at de kan fange opp de tversektorielle utfordringene direktoratene står overfor, heter det i rapporten.

Gjennomgangen viser også at det er store forskjeller i hvordan kommunikasjonen mellom departement og direktorat foregår.

Læringspunkter om ledelse

Programstaben har oppsummert erfaringer om ledelsesutvikling etter de tre årene i fem læringspunkter.

  • Felles utgangspunkt. Ledergrupper trenger et felles utgangspunkt for sitt utviklingsarbeid.

  • Utvikle seg sammen. Endringer skjer raskere når ledergruppen forplikter seg samlet og arbeider med egne utfordringer.

  • Utviklingsarbeid tar tid. Toppledere og ledergrupper må anerkjenne at utviklingsarbeid tar tid.

  • Likeverdige diskusjonspartnere. Toppledere trenger felles arenaer der de kan dele erfaringer, lære av og utfordre hverandre.

  • Klima for deling og læring. Et trygt klima er en forutsetning for åpenhet, deling og læring.

Nye behov

De statlige topplederne er smertelig klart over at brukerne, oss, får stadig nye og mer krevende behov. Det gjør oppgaven deres også stadig mer kompleks.

Saken fortsetter under annonsen

For å møte morgendagens utfordringer ser lederne derfor for seg at lederrollen i økende grad må handle om å få til samarbeid og skape resultater på tvers.

Så da skulle sirkelen være sluttet for denne gang.