Koloniherrenes minnesmerker faller i USA og Europa
Protestene knyttet til Black Lives Matter-bevegelsen, som brøt ut etter politidrapet på afroamerikanske George Floyd, har flere steder satt igjen sine egne merker på bybildet i blant annet USA, Storbritannia, Belgia og på New Zealand.
I USA har særlig monumenter av Kristoffer Columbus, som banet vei for europeisk kolonisering av det amerikanske kontinentet, fått gjennomgå de siste dagene. Demonstranter i Boston halshogget en Columbus-statue, og i Miami har en annen blitt vandalisert. I St. Paul i Minnesota og Richmond i Virginia ble Columbus-statuer også veltet.
En påminnelse om slaveri
I Richmond forsøker delstatsguvernør Ralph Northam å få fjernet en statue av sørstatsgeneral Robert E. Lee, som på 1860-tallet kjempet for å bevare slaveriet. En annen Lee-statue ble nylig revet ned ved en skole i Montgomery i Alabama.
– Vi har sett en vedvarende pågang, særlig i sør, for å få fjernet disse monumentene. De er en konstant påminnelse om den umenneskelige behandlingen av afroamerikanere og motstanden mot menneskerettighetene våre, sier leder for menneskerettighetsorganisasjonen Southern Poverty Law Center, Lecia Brooks, til The New York Times.
Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, krever nå at elleve statuer av sørstatsledere og -soldater fjernes fra kongressbygningen.
– Monumenter til minne om menn som fremmet grusomhet og barbari med åpenbare rasistiske formål er en grotesk fornærmelse mot amerikanske idealer som demokrati og frihet, skriver Pelosi i et åpent brev til en kongresskomité.
Omdiskuterte navn på militærbaser
Samtidig pågår det nå en debatt om hvorvidt militærbaser oppkalt etter sørstatsoffiserer, skal skifte navn. Dette gjelder blant annet Fort Bragg i Nord-Carolina, Fort Hood i Texas og Fort Benning i Georgia.
USAs forsvarsminister Mark Esper sa tidligere denne uken at han var åpen for å diskutere navneskifte, men president Trump har tvitret at dette ikke kommer på tale.
«Administrasjonen min vill ikke engang vurdere å skifte navn på disse praktfulle og sagnomsuste militære installasjonene,» tvitrer han.
Minnes europeiske koloniherrer
Debatten om forvaltningen av minnesmerker og kulturarv knyttet til rasisme og undertrykking strekker seg utover USAs grenser.
Rundt tusen studenter ved universitetet i Oxford demonstrerte tirsdag for å fjerne en statue av den britiske kolonibyggeren Cecil Rhodes, som var sentral i aktivitetene til det britiske imperiet i det sørlige Afrika, melder nyhetsbyrået Ritzau.
Kravet kommer etter at demonstranter i Bristol søndag rev ned en statue av slavehandler Edward Colston og kastet den i elva. På den gjenværende sokkelen ble det hengt opp skilt som uttrykte støtte til Black Lives Matter-bevegelsen.
Brutal konge
Også i Belgia har protester mot rasisme vendt seg mot symboler og minnesmerker knyttet til koloniveldet og rasistisk undertrykking.
Søndag ble en statue av kong Leopold II satt fyr på under en demonstrasjon til støtte for Black Lives Matter-bevegelsen i byen Antwerpen, melder nyhetsbyrået AP.
Kong Leopold ledet Belgias brutale koloniregime i Kongo på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og han anslås å ha forårsaket døden til rundt ti millioner kongolesere.
Fredag fjernet også byen Hamilton på New Zealand en statue av militæroffiseren John Fane Charles Hamilton. Han ledet på 1800-tallet angrep mot den lokale maoribefolkningen da de forsøkte å forsvare seg mot kolonisering.
Slaveri også i norsk kulturarv
I Norge har det nå også blitt stilt spørsmål ved minnesmerker og statuer.
«Hvor lenge vil statuene av Colstons samtidige, sjøhelten og slavehandleren Peter Wessel Tordenskiold få stå i fred i Oslo, Trondheim, Larvik og Horten?» skrev DN mandag i en lederartikkel.
Artikkelen konkluderte likevel med at Colston og Tordenskiold «var menn av sin tid», og at å gå løs på statuene er «meningsløst».
I Bergen har også en navnedebatt tiltatt de siste dagene. Teolog og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Tom Sverre Tomren, mener at bydelen Møhlenpris, oppkalt etter slavehandleren Jørgen Thor Møhlen, må få nytt navn.
– At vi skal prise denne mørke delen av vår historie, som vi burde ta avstand fra, er dårlig, understreket Tomren mandag til Bergens Tidende.