Heiko Junge / NTB scanpix
Ankomstsenteret i Råde kan raskt rigges til å kunne ta i mot 1000 asylsøkere.
– Kan ikke utelukke økninger som kan være krevende å håndtere
I et ferskt blogginnlegg beskriver direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Frode Forfang, hvordan den nye situasjonen i Tyrkia og Hellas kan komme til å påvirke antall asylsøkere til Norge. Før helgen åpnet Tyrkia grensen mot resten av Europa for flyktninger som befinner seg i landet.
Frode Forfang erkjenner at en rask økning av antall ankomster vil kunne bli «krevende» da mottakskapasiteten i Norge er bygget kraftig ned siden 2015. Men dersom antall flyktninger øker gradvis over tid, mener Forfang å være beredt.
Ankomstsenter i Råde
UDI-direktør Frode Forfang har blogget om den nye flyktningsituasjonen i Europa. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
«For Norges del må vi selvsagt følge nøye med på det som skjer og sikre at vi har en tilstrekkelig beredskap dersom asylankomstene skulle øke raskt. Vi kan ikke utelukke økninger som kan være krevende nok å håndtere», skriver Forfang.
Sentralt i denne beredskapen er ankomstsenteret i Råde, som ble etablert under «flyktningkrisen» i 2015. Der har man i dag kapasitet til å ta imot 500 mennesker – en kapasitet som på få dager kan dobles til 1000 om nødvendig.
«En gjentakelse av 2015 anser jeg likevel som usannsynlig. Det er såpass mange barrierer mellom Hellas og Norge, at vi mest sannsynlig vil få noe tid på oss hvis migranter setter kursen mot Norge, i hvert fall hvis det er situasjonen i Tyrkia og Hellas som skulle være årsaken til nye asylankomster hit», skriver UDI-sjefen.
NHO Service, som organiserer flere av bedriftene som driver asylmottak, er bekymret for situasjonen. Fagsjef for asylmottak i NHO Service, Maria Reklev, sier til Klassekampen mottakskapasiteten i Norge nå er «skummelt lav».
– Vi er bekymret for situasjonen. I dag er det ikke beredskap til å takle et større oppsving i asylankomster. Selv en langt mindre økning enn den man så i 2015 vil skape store utfordringer, sier hun til avisen.
En gjentakelse av 2015 anser jeg likevel som usannsynlig
Erdogan åpnet grensene
I 2016 inngikk EU og Tyrkia en avtale om at Tyrkia skulle stanse flyktningstrømmen mot Europa i bytte mot titalls milliarder kroner i bistand. EU skulle samtidig ta imot kvoteflyktninger for å avlaste Tyrkia.
Men fredag gjorde Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan det klart at landet ikke lenger vil hindre flyktninger i å reise til Europa.
Erdogans begrunnelse er at EU ikke har oppfylt sin del av avtalen, og at Tyrkia ikke har kapasitet til å ta imot flere flyktninger.
Nærmere 1 million sivile syrere stanger nå mot grensa til Tyrkia på grunn av den syriske regjeringshærens offensiv mot opprørere og tyrkiske styrker i Idlib-provinsen nordvest i Syria, skriver NTB.
EUs utenrikssjef Josep Borrell og EUs kommissær for krisehåndtering, Janez Lenarcic, er ifølge NTB på vei til Tyrkia for et to dager langt høynivåmøte om flyktningkrisen og situasjonen i Idlib.
Problematisk situasjon
Frode Forfang beskriver i sitt blogginnlegg hvor sårbar asylordningen er når den blir satt under press. Han mener det er utenkelig at grensene i denne situasjonen bare åpnes av Hellas for å sikre asylretten, og at EU ikke vil kreve det av grekerne.
«Den viktigste grunnen er at det ville føre til en voldsom strøm av asylsøkere, med og uten beskyttelsesbehov. Erfaringene viser også at de ville fordelt seg svært skjevt mellom landene i Europa, noe vi vet forsterker de politiske spenningene i EU og gjør felles løsninger vanskelig», skriver Frode Forfang.
