Ingen slipper unna ABE-reformen

Neste år regner regjeringen med å «spare» 1,8 milliarder kroner gjennom den såkalte ABE-reformen.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som en fast del av budsjettarbeidet fra 2015.

Reformen skal ifølge regjeringen gi «insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar».

Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet for 2021.

Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,8 mrd. kroner i 2021, heter det i statsbudsjettet for 2021.

Ingen slipper unna

I forkant av årets budsjett har flere statlige virksomheter hatt et håp om at de ville «få slippe» ABE-kutt i år, på grunn av korona. Blant annet har representanter for både helseforetak og utdanningsinstitusjoner uttrykt ønske om at reformen ble satt på pause i år.

Men den gang ei. Kravet om ABE-kutt gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet.

«Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med», heter det i statsbudsjettet.

Må forhandle med Frp

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen altså opp til 1,8 milliarder i innsparinger i staten gjennom ABE-reformen ved at statsetatene kutter 0,5 av driftsbudsjettene sine. Men det er før budsjettforhandlingene med Frp. Siden ABE-reformen så dagens lys i 2015, har krav fra støttepartiene – Venstre og KrF i de første årene av Erna Solbergs regjeringstid – bidratt til at regjeringen har økt prosentsatsen i ABE-kuttene for å få budsjettet til å gå opp. 

• I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene

• I 2016 ble ABE-kuttene til slutt 0,7 prosent

• I 2017 stanset de på 0,8 prosent

• Resultatet for 2018-budsjettet endte med 0,7 prosent etter at budsjettforhandlingene kom i havn

• I 2019 – da fireparti-regjeringen hadde flertall – endte kuttene med det opprinnelige forslaget på 0,5 prosent

• I 2020 holdt man seg også til ABE-kutt på 0,5 prosent

Skaper mer byråkrati

– Situasjonen blir strammere og strammere. Nå har ABE-reformen ført til kutt på nærmere 12 milliarder kroner, og nå går det utover tjenestene, sier leder i Unio, Ragnhild Lied til Dagens Perspektiv.

– 12 milliarder kroner tilsvarer lønn for 15.500 årsverk, sier Lied.  

Hun viser til rektorene ved landets universiteter, som hevder at de der har «avbyråkratisert maksimalt».

– Resultatet er at de administrative oppgavene, med rapportering og oppfølging av reformen øker i omfang.

– I praksis har altså en avbyråkratiseringsreform ført til mer byråkrati ...

Ifølge Unio-lederen er det førstelinjetjenestene innen helse og utdanning som lider mest under ABE-reformen.

– Nå går kuttene utover utdanning og helse. Disse kuttene er et eksempel på dårlig politisk håndverk. Hvis man må kutte i offentlig sektor, burde politikerne vært mer målrettet enn disse årlige ostehøvelkuttene, sier Ragnhild Lied.

Unio-lederen får støtte fra lederen i Forskerforbundet, Guro Lind, om at ABE-reformen fører til mer byårkrati.

– De samlede kuttene for UH-sektoren er nå på nærmere 1,5 milliard, og har helt klart gått ut over kvaliteten på forskning og undervisning. Vitenskapelige ansatte forteller oss at de må bruke mer tid på administrative oppgaver, som følge av kravene til innsparinger, sier Lind.

Hun forteller at forskerne samtidig pålegges nye oppgaver som også legger press på forsknings- og undervisningstiden, blant annet omfattende søknadsprosesser om EU-midler.

– ABE-reformen har gjort at forskerne forsker mindre, og administrerer mer, sier Guro Lind.

 I praksis har altså en avbyråkratiseringsreform ført til mer byråkrati ...

FHI-tillitsvalgt: Fått kutt på 40 millioner

Marc Gayorfar er tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag ved Folkehelseinstituttet. Han mener ABE-kuttene er i ferd med å endre hele driften av FHI.

– ABE-kuttene i sin helhet nærmer seg nå hele 10 milliarder, og for FHIs del dreier det seg om kutt på totalt 40 millioner siden reformen ble innført, sier Gayorfar.

– Det kommer i en tid hvor andre kutt og effektiviseringskrav har rammet oss. Ja, med årets statsbudsjett kommer det store ekstrabevilgninger til FHI, men de viser samtidig at det er en risiko ved å kutte og nedbemanne i staten. Når slike kutt påtvinges virksomheter samtidig som andelen av deres grunnbevilgning kuttes i, starter det et kappløp om å erstatte den delen med eksternfinansiering, eller med øremerkede ekstrabevilgninger som i år. Ingen av disse tiltakene hjelper virksomheter som FHI med å bedre ivareta våre samfunnsoppdrag til befolkningen, mener Gayorfar.