Frykter at tiltak ikke treffer kunnskapsbedrifter

Lønnskompensasjon: I regjeringens tredje krisepakke i forbindelse med korona, foreslår den – endelig, vil mange mene – en ny og midlertidig lønnsstøtteordning til bedrifter for å ta egne permitterte tilbake i jobb.

Forslaget innebærer at bedriften får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen gjelder for foretak, ideelle organisasjoner og stiftelser som har permittert ansatte som følge av virusutbruddet, men det settes et «tak» på tilskuddet på 15.000 kroner per ansatt.

Akademikerne frykter at taket på 15.000 kroner per hode, som regjeringen har satt på lønnstilskuddsordningen, vil gjøre at mange akademikere med forholdsvis høy lønn ikke vil blir prioritert når virksomhetene skal vurdere hvilke permitterte ansatte de skal ta inn igjen først.

– Når dekningen har et tak på 15.000, så betyr det at det ligger et insentiv til å ta tilbake dem med lavere lønn. Vi hadde derfor helst sett at tilskuddet blir gitt som en prosent av lønn, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien, 

Glad for ordningen

Med Sollien er glad for at ordningen nå kommer.

– Dette har vi etterlyst siden begynnelsen av april, så vi er veldig fornøyd med at regjeringen endelig går inn for dette. Dette er et godt og nødvendig insentiv for bedriftene til å hente folk tilbake til arbeidsplassen igjen. Vi vet at mange unge er spesielt hardt rammet av krisen, og nå vil mange av disse kunne komme tilbake til jobbene sine, og bidra til å få samfunnshjulene i gang igjen, sier Sollien.

Men hun er også kritisk til at regjeringen har ventet helt til nå med å åpne for lønnstilskudd. Akademikerne har tatt til orde for at en lønnstilskuddsordning burde kommet raskere, og vært på plass allerede i fase to.

– Ordningen som nå kommer premierer bedriftene som allerede har permittert, mens de som ikke har gjort det, selv om det har vært tøft, får ikke støtte av denne ordningen, sier Sollien.

Frykt for «taket»

At regjeringen setter et tak på 15.000 per person, betyr at ordningen treffer kunnskapsbedriftene dårligere, mener Akademiker-lederen.

– Vi må i tiden fremover sørge for at vi tar vare på teknologibedriftene og andre kunnskapsintensive bedrifter. Mange av disse har ventet i det lengste med å permittere, men venter en tøff høst. Dette er bedrifter med ansatte som gjerne har noe høyere lønninger og som fortsatt vil sitte igjen med en større andel av lønnskostnadene selv etter støtten, sier Sollien.

– Det er dermed ikke gitt at dette er nok for å ta de ansatte tilbake.

– Bedriftene som mottar støtte har et stort ansvar i å forholde seg ryddig til hvilken rekkefølge de tar folk tilbake. Når grunnlaget for permitteringen ikke lengre er til stede, skal de ansatte tas tilbake i jobb, uavhengig av lønnsnivå, understreker lederen i Akademikerne, Kari Sollien.

Virke fornøyde

– Nå starter jobben med å flytte virksomheter over fra respirator, til rehabilitering. At regjeringen kommer med tiltak for privat vekst, byggenæringen og grønn omstilling er bra, men regjeringen burde satset mer på sirkulærøkonomi og grønne jobber i handels- og tjenestenæringen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon. Virke er bekymret for at det nå skapes en opplevelse av at alt går bra – det er fortsatt langt igjen til lønnsomhet og normal drift for veldig mange.

– To av tre virksomheter i handels- og tjenestenæringen tror ikke aktivitetsnivået er tilbake som før krisen før ved utgangen av året, påpeker Horneland Kristensen.

Småbedriftene passe fornøyd

–  Vi er selvfølgelig svært fornøyde med at regjeringen nå endelig foreslår å redusere formueskatten på arbeidende kapital. Det er en god start, men her har man fremdeles en vei å gå for at det virkelig skal monne. Tiden er nå inne for å fjerne den skadelige formueskatten helt, konstaterer administrerende direktør i SMB Norge, Olaf Thommessen.

SMB Norge-sjefen er tydelig på at det er de minste bedriftene som har størst behov for bistand nå og skulle gjerne sett at man valgte å styrke kompensasjonsordningen ytterligere slik at enda flere virksomheter får hjelpen de sårt trenger nå.

– Krisen i hverdagsnæringslivet er langt fra over. Den kommende måneden vil for eksempel feriepenger til ansatte være en stor påkjenning for mange, og vi mener at dette burde ha blitt inkludert som faste kostnader i kompensasjonsordningen, konstaterer Thommessen.

LO frykter høyere ledighet

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tror det blir masseoppsigelser om kort tid hvis ikke regjeringen utvider permitteringsperioden til 52 uker.

Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å forlenge permitterings- og dagpengeperioden ut oktober, men LO mener den må være på ett år.

– Masseoppsigelser kan komme i løpet av uker dersom ikke permitteringsregelen øker til 52 uker, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til TV 2.

– Vi har fortsatt over 350.000 nordmenn som ikke har en jobb å gå til. Det kan fort bli mye verre, sier LO-lederen ifølge NTB.

Samtidig er Gabrielsen positiv til at regjeringen i den tredje krisepakken ønsker å innføre lønnstilskudd.

– Dette vil bidra til at permitterte kommer raskere tilbake med full lønn, sier han.

– Det verste ligger foran oss

NHO mener regjeringen presenterer mye bra i sin tredje krisepakke, men tror Norge kan stå foran flere år med stor arbeidsledighet.

– Det verste er sannsynligvis foran oss. Vi kan stå overfor flere år med massiv ledighet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO til NTB.

Almlid er glad for at regjeringen reduserer skatt på arbeidende kapital og mener at det vil bidra til å redde arbeidsplasser.

– Men det burde har vært en større reduksjon, det forventer vi at regjeringen og Frp løfter i forhandlingene i Stortinget. Skatten bør fjernes helt, i hvert fall for 2020 og 2021, sier Almlid.

Videre er Almlid enig med LO-sjef Gabrielsen at permitteringsordningen bør forlenges til 52 uker.