Koronakrisen har understreket viktigheten av at befolkningen har tillit til myndighetene.
Stian Lysberg Solum / NTB scanpix.
Folk stoler mer på ordføreren enn statsministeren
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker folks tillit til sentrale lokalpolitiske institusjoner som ordføreren, kommunestyret og kommuneadministrasjonen.
Forskernes analyser viser at befolkningen i snitt i dag har høyere tillit til de lokale enn de nasjonale politiske institusjonene og aktørene.
– Folk stoler kort sagt i dag mer på ordføreren og kommunestyret enn på regjeringen og Stortinget, forklarer SF-forsker Signe Bock Segaard i en melding.
Lavere politisk tillit
På en tillitsskala fra 0 til 10, hvor 10 er det høyeste nivået, skårer ordføreren i snitt 5,8, kommunestyret 5,7 og lokalpolitikere så vel som kommuneadministrasjonen 5,5. Rikspolitikerne og regjeringen skårer 5,0, mens Stortinget skårer 5,5 og statlig forvaltning 5,4.
Befolkningens politiske tillit har blitt litt lavere de siste årene, også på lokalt nivå, etter å ha økt kraftig i etterkant av terrorangrepene mot Oslo og Utøya i 2011.
-
LES OGSÅ: Redusert tillit til det offentlige
Dagens tillitsnivå tilsvarer omtrent nivået i 2007.
– Sammenlignet med andre land er likevel den politiske tilliten i Norge høy, både på lokalt og nasjonalt nivå, understreker Segaard.
Ressurssterke har mest tillit
Noen grupper skiller seg ut med å ha en systematisk lavere tillit til de politiske institusjonene enn andre.
Den høyeste tilliten finner forskerne blant dem som gjerne regnes som politisk ressurssterke. Litt forenklet er dette middelaldrende, yrkesaktive og personer med høyere utdanning.
På tillitsskalaen fra 0-10 skårer kommunestyret i snitt 6,1 blant dem som har utdanning på universitets-/høyskolenivå, men ikke mer enn 5,3 blant dem som har grunnskole eller ingen utdanning.
Kommuneadministrasjonen skårer 5,6 blant de yrkesaktive, og 4,7 blant dem som er arbeidsledige eller mottar andre trygdeytelser.
– Det er også verd å merke seg at den politiske tilliten faller mest blant dem som hadde ganske lav tillit i utgangspunktet, som for eksempel personer med lavere utdanning. Resultatet er en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit, utdyper Segaard.
Obs: Tallene som forskningen er basert på fra de siste lokalvalgundersøkelsene og fra Difis innbyggerundersøkelse, er samlet inn før koronaviruset kom til Norge.
