Et luftslott

Regjeringen la i dag frem en etterlengtet stortingsmelding om kompetansereform. Reformen som lenge ble solgt inn som en løsning for å sikre bedriftene riktig kompetanse, har først og fremst som mål å stoppe veksten i antallet utenfor arbeidslivet, ifølge statsminister Erna Solberg.

• LES OGSÅ | Kompetansereform med lave ambisjoner

Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, Nina Sandberg mener hele reformen er et luftslott.

– Dette er for uforpliktende og fragmentert, sier hun.

Foto

Nina Sandberg er talsperson for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet. Foto: Wikimedia Commons.

Sandberg peker på det som i hennes øyne er klare svakheter: 

– Uten bedre finansiering og flere rettigheter for den enkelte arbeidstaker, blir hele kompetansereformen et luftslott, sier hun og viser til at Ap en annen løsning.

– Vi foreslår en helhetlig, offensiv kompetansereform, med solid statlig finansiering, i samarbeid med partene. Livslang læring krever at fellesskapet bidrar, at arbeidstakere får rett til etterutdanning, og at hele utdanningssystemet gis insentiver til å rigge seg om, sier Sandberg.

Sandberg deles statsministerens bekymring for Koronakrisen. 

– Koronakrisen sammen med fallende oljepris rammer norsk økonomi dobbelt, og krever en regjering som tar mer helhetlig grep og satser kraftig på kompetanse som nøkkelen til gjenreising, omstilling, og fortsatt velferd til alle, si er hun.

Videre kritiserer hun at regjeringen legger opp til at arbeidstakere og bedrifter skal ta mye av regninga for etter- og videreutdanninga selv.

– Det er klassisk høyrepolitikk som verken vil gi alle mulighet til å lære hele livet, etter sette Norge i stand til å håndtere økonomisk nedgang, stor ledighet og den omstillingen arbeidslivet står foran. Mer egenbetaling betyr mer sosial ulikhet. Vi er særlig bekymret for de med lite utdanning fra før og de mindre bedriftene, sier Sandberg.

Regjeringen foreslår følgende tiltak i meldingen:

• Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.

• Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten

• Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.

• Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.

• Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.

• Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.

• Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.

• Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.