Equinors USA-tap har nådd 24,5 milliarder dollar
Han forklarte seg i den åpne høringen i Stortingets energi- og miljøkomité om saken tirsdag.
– Et samlet regnskapsmessig tap fra 2007 til utgangen av 2019 på 21,5 milliarder dollar, om lag 160 milliarder kroner ut fra valutakurs på de relevante tidspunkt, er meget alvorlig, sa Reinhardsen.
Så la han til:
– I de ni første månedene i år har vi cirka 3 milliarder i regnskapsmessige tap, der nedskrivninger utgjør 2,4 milliarder dollar, som gjør at totalsummen nå er 24,5 milliarder dollar.
Erkjente svikt
Equinor har for lengst erkjent både at det var alvorlige mangler ved økonomistyringen i USA-satsingen, og at selskapet har gått på betydelige tap.
– Det er åpenbart at satsingen i USA, og særlig den landbaserte delen, ikke har gitt de resultatene vi planla for. Langt derifra. Hovedårsaken er at oljeprisforutsetningene som ble lagt til grunn, ikke holdt da markedet kollapset, sa Reinhardsen.
Equinors tidligere konsernsjef Helge Lund, som satt med ansvaret da selskapet for alvor satset utenlands, erkjente at man tok for stor risiko.
– Investeringene på land i USA har isolert sett ikke gitt de resultatene vi planla for. Sett i ettertid er det klart at vi tok for stor risiko på dette området, konstaterte han.
OED ble orientert
Hvordan Equinor orienterte Olje- og energidepartementet om problemene i USA, ble også et tema i høringen. Staten eier 67 prosent av Equinor.
– Departementet har, som de fleste andre av våre større aksjonærer, på regelmessig basis vært spesielt opptatt av virksomheten i Nord-Amerika, samt nedskrivninger både i USA og generelt, sa den nylig avgåtte konsernsjefen Eldar Sætre.
– Disse temaene har ved flere anledninger vært reist av OED som ønsket agendapunkt, og de har også blitt tatt opp i mange av kvartalsmøtene, la han til.
Equinor har eierskapsmøter med departementet etter hvert kvartalsresultat.
– Ansvar for styre og ledelse
Lund pekte på at eierdialogen i den perioden da problemene oppsto, fulgte det mønsteret som var etablert.
– Jeg opplevde at dialogen var god og tilpasset kravet om likebehandling av alle aksjonærene, sa han.
SVs Lars Haltbrekken ba Lund utdype om problemene i USA ble formidlet videre i eierdialogen, og hva som eventuelt var reaksjonene fra departementet.
Svaret fra Lund var at de interne rapportene først og fremst er et signal til styret og ledelsen om hvor man må sette inn forbedringstiltak.
– Det er ikke naturlig at eiere involveres i det. Den type forhold hvor man skal involvere eiere, og alle eiere samtidig, er når det er enda større problemer enn dette, det man på regnskapsspråket kaller «material weaknesses», sa han.
To deler
Høringen foregikk tirsdag under strenge smitteverntiltak på Stortinget, og deltakerne i høringen var med på videoforbindelse.
Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og etterfølgerne Tord Lien (Frp) og Tina Bru (H), som har ansvaret i dag, skal alle spørres ut av komiteen.
Den formelle rammen for høringen er Brus redegjørelse om saken i Stortinget 10. juni. Komiteen har frist til 3. desember med å legge fram en innstilling.
Samtidig kan saken senere havne på kontroll- og konstitusjonskomiteens bord. Det skyldes at Riksrevisjonen nå er i gang med en gransking av statens opptreden som eier i Equinor.