Equinor sender CCS-regning til Tina Bru

I forrige uke kunngjorde Equinor, Shell og Total at investeringsbeslutningen er tatt. De tre selskapene har bestemt seg for å gjøre alvor av prosjektet Northern Lights, der planen er å transportere CO2 med skip til Øygarden og pumpe gassen ned til et permanent lager 2.500 meter under havbunnen i Nordsjøen.

Prislappen for første fase er anslått til 6,9 milliarder kroner. Men de tre prosjektpartnerne tar ikke hele regningen selv. Deler av den sendes til olje- og energiminister Tina Bru (H).

– Vi har i en lengre periode hatt en kommersiell forhandling med staten, sier konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor til NTB.

Dette avtaleverket ligger til grunn for planen for utvikling og drift, den såkalte PUD-en, som nå er levert inn til Olje- og energidepartementet, opplyser hun.

– I et slikt rammeverk kommer staten til å ta en vesentlig del av kostnadene, sier Rummelhoff.

Ukjent fordeling

Nøyaktig hvordan regningen fordeles, er foreløpig ikke kjent.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en endelig investeringsbeslutning senest i forslaget til statsbudsjettet for 2021.

– Men det kan jo også være at denne prosessen kan gå fortere. Og hvis den gjør det, så er vi klar, sier Rummelhoff.

Ifølge henne er prosjektet nå til kvalitetskontroll i Olje- og energidepartementet.

CO2-lageret kan tas i bruk i 2024 hvis regjeringen og Stortinget gir et endelig klarsignal innen året er omme, og både opposisjon og næringsliv har presset på for en rask avklaring av spørsmålet.

Fullskala CCS

Det overordnede målet er å få på plass en full verdikjede for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, i Norge.

På fangtsiden er to norske industrianlegg med i diskusjonene: Fortums varmeanlegg i Oslo og Norcems sementfabrikk i Brevik. Den samlede kostnaden for fangst, transport og lagring er beregnet til minst 11 milliarder kroner hvis ett av de to fangstanleggene bygges ut.

Equinors håp er å få på plass et spleiselag der både selskaper og myndigheter bidrar. På fangstsiden kan det også bli aktuelt med støtte fra EU.

Men Northern Lights skal etter planen også ta imot CO2 fra industrianlegg i andre land. Det er avgjørende for at prosjektet skal bli akseptabelt for Equinor, understreker Rummelhoff.

– Det er helt klart at vi må jobbe for å få fram tredjepartsinteresser for at dette skal bli et prosjekt som møter våre avkastningskrav, sier hun.

Ser nye industrimuligheter

Men utbyggingen gir også nye industrimuligheter hjemme i Norge.

Én slik mulighet er HyDemo, et demonstrasjonsanlegg som Equinor vurderer å bygge for produksjon av blått hydrogen, det vil si hydrogen som er framstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer CO2 som frigjøres i produksjonen, slik at klimautslippene blir lave.

– Vi tenker å demonstrere en full verdikjede for blått hydrogen. Derfor er vi avhengige av at Northern Lights er på plass. Skal det bli blått fra dag én, så må du ha et tilgjengelig lager, sier Rummelhoff til NTB.

Hun forteller at HyDemo trolig vil sikte seg inn mot det maritime markedet, der hydrogen og ammoniakk spås en viktig rolle i årene framover som drivstoff med lave klimautslipp.

– Det passer godt inn i en norsk industriell kontekst hvor du kombinerer olje- og gassindustriens kompetanse med maritim kompetanse, sier Rummelhoff.

NHO: Viktig sak

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at denne strategiske beslutningen i større perspektiv kan bli en av de største beslutningene regjeringen og Stortinget skal ta i 2020.

Han mener at en vellykket satsing på karbonlagring under Nordsjøen kan gi vinn-vinn-resultater for klimaarbeid og for verdiskaping til havs og til lands.

– Både Equinors karbonlagring i Nordsjøen og Fortums og Norcems karbonfangst i Oslo og Brevik vil gi arbeidsplasser i ny industri. Oppbygging av ny teknologi og kompetanse kan så brukes andre steder i landet og også etter hvert bli eksportert å gi nye inntekter. Nå har bedriftene tatt sine beslutninger om å satse milliarder, nå må staten gi tilstrekkelig støtte i den avgjørende innledende fasen, sier han.