Equinor planlegger hydrogenanlegg i Storbritannia

Equinor lansereret nytt prosjekt for utvikling av et av Storbritannias – og verdens – første anlegg for storskalaproduksjon av hydrogen fra gass i kombinasjon med karbonfangst og -lagring (carbon capture and storage, CCS).

Det melder selskapet onsdag. 

Håpet er at anlegget, som kalles Hydrogen to Humber Saltend (H2H Saltend), kan markere starten på en avkarbonisering av industriklyngen i Humber-området, som har noen av de høyeste utslippene i Storbritannia.

• LES OGSÅ | EUs hydrogenstrategi lekket

• LES OGSÅ | Regjeringen: Eksport av blått hydrogen ikke realistisk

H2H Saltend støtter britiske myndigheters mål om å opprette minst én industriklynge med lave CO₂-utslipp innen 2030, og verdens første netto nullutslippsklynge innen 2040. 

Planene skal gi industrikunder i parken mulighet til å gå over til hydrogen og vil kunne redusere utslippene med nærmere 900.000 tonn CO2 per år. Dette tilsvarer om lag 2 prosent av de totale årlige norske utslippene.

Karbonutslipp vil bli fanget opp og fraktet østover med rørledning til underjordisk lagring offshore i Endurance-akviferen, som ligger i Sør-Nordsjøen.

Med forbehold om det Equinor omtaler som «en støttende linje fra britiske myndigheter», vil selskapet og partnerne modne prosjektet fram mot en endelig investeringsbeslutning i løpet av 2023, med en mulig produksjonsstart innen 2026.

NHO-rapport

Det er ingen tvil om at hydrogen er i vinden igjen. I Europa løftes det frem som en helt sentral del av energisystemet siden overskuddstrøm fra fornybar energi skal lagres på denne måten. Slik det også ble av Romani Prodi i 2003.

Denne gangen ligger det både en mulighet og en utfordring for Norge.

Olje- og gassindustrien håper at det skal være mulig å bruke norsk gass med karbonfangst- og lagring i fremstillingen av blått hydrogen for å forlenge oljealderen.

I en rapport fra Chatham House har en rekke internasjonale eksperter uttalt seg om Norges fremtid som energinasjon.

Rapporten ble presentert denne uken og er laget for NHO.

Den består av intervjuer gjennomført i tiden før koronakrisen var et faktum og før regjeringen la frem sin hydrogenstrategi uten store vyer. Like fullt gjør den det klart at det vil være et betydelig behov for norsk gass også i 2030. 

Forhenværende EU-kommisjonær for energi Andris Piebalgs er sitert i rapporten på at man i første omgang kan se for seg at man bytter ut kull med gass - som allerede skjer i raskt tempo. I neste fase tror han EU vil begynne å blande inn hydrogen i energimiksen, noe EUs planer ser ut til å peke i retning av - men ikke med mer enn 10 prosent.

Siste fase er en overgang til et rent hydrogenbasert system med fornybar energi og null utslipp. «Men det er ingen klar regulatorisk retning på dette arbeidet, og kostandene er høye», sier Piebalgs i rapporten.

Selv om grønt hydrogen høres forlokkende ut, er det vanskelig å se for seg at det vil kunne dekke behovene alene. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA vil dagens produksjon av hydrogen på 70 millioner tonn som i stor grad fremstilles i industrien på mindre miljøvennlige måter, kreve 3600 Twh med strøm per år dersom det skal gjøres grønt.

Det tilsvarer 13 prosent av alt strømforbruk i verden, men ville til gjengjeld også i teorien vært nok til å drifte 500 millioner biler i ett år, som er rundt halvparten av den globale bilflåten.

Til slutt er det prisene som vil avgjøre.

Bloomberg New Energy Finance har pekt på at prisen på grønt hydrogen vil kunne falle til 1,4 dollar per kg innen 2030, ned fra 2,50 til 6,80 i dag. Da er prisen på nivå med prisen på blått hydrogen fra gass med karbonfangst- lagring.

Thomas Kåberger sitter i styret i Vattenfall og er tilknyttet Chalmers Universitet. 

I rapporten sier han at hydrogen basert for fornybar energi vil bli konkurransedyktig tidligere enn forventet. Billig strøm og utvikling innen oppvarming av eiendom får store konsekvenser for gass-eksportører som Norge.