Bedriftspakke i boks – SV frykter misbruk

Stortingsflertallet ville nemlig ikke si absolutt nei til at bedrifter kan si opp ansatte, samtidig som de får offentlig støtte.

– Det er uforståelig at flertallet nekter å sikre arbeidsfolk mot oppsigelser og at de nok en gang er villig til å la statlige krisepenger gå til utbytter for rike eiere, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Han viser til at bedrifter «oppfordres» til å unngå misbruk, men samtidig ikke får noen reelle begrensninger. Fylkesnes frykter at fast ansatte blir sagt opp i krisetiden og erstattet av midlertidige i etterkant.

– Krisepakken til bedrifter og arbeidsplasser har dessverre også blitt en gavepakke til de som vil misbruke ordningen, konstaterer han.

Fellesskapet

Hovedmålet med ordningen er å redde bedrifter som er hardt rammet i forbindelse med koronaepidemien, fra å gå konkurs. Regjeringen anslår at ordningen koster 20 milliarder kroner i måneden, totalt 50 milliarder for mars, april og mai.

NHO-sjef Ole Erik Almlid minner om at fellesskapets midler nå stilles til disposisjon:

– Det er en tillitserklæring som bedriftene selvsagt må vise seg verdig. Ingen må misbruke ordningen, både av hensyn til fellesskapet og til alle bedrifter som trenger ordningen.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug advarer mot at useriøse og til dels kriminelle aktører kan tenkes å ville misbruke ordningen, og mener både A-krimsentrene og Økokrim må styrkes.

– Vi må gjøre det vi kan for å hindre misbruk av skattebetalerens penger, sier hun.

Basert på tillit

Aps Terje Lien Aasland sier hans utgangspunkt ikke er å mistenke enhver bedrift for å ville utnytte situasjonen. Samtidig erkjenner han at ordningen er basert på tillit.

– Jeg tror aldri vi klarer å vedta en innramming som er så solid at den ikke kan utnyttes, sier Aasland til NTB.

Han viser samtidig til at det er bredt flertall bak en forventning til bedriftene om å begrense lederlønningene, bonusutbetalingene og utbytte.

Finanskomiteens leder Mudassar Kapur mener det skal være lett å komme inn i ordningen, men vanskelig å misbruke den. Han ber bedriftene bruke pengene med «ansvarlighet og kløkt».

Får dekket utgifter

Regjeringspartiene har forhandlet med Ap, Frp, Sp og SV om ordningen. I all hovedsak slutter de sju partiene opp om regjeringens kontantstøttemodell, som Stortinget behandlet tirsdag.

I ordningen vil mesteparten av de uunngåelige utgiftene til bedriftene som opplever minst 30 prosent inntektsfall på grunn av koronautbruddet, dekkes. Husleie, regnskapsføring og forsikring er eksempler på slike utgifter.

Bedrifter som er pålagt av staten å stenge, får mest.

Totalt kan ordningen berøre 60.000-70.000 bedrifter og hundretusener av arbeidstakere.

Åpenhet og kontroll

Aasland understreker at ordningen skal være etterprøvbar, åpen og underlagt kontroll. Det legges opp til åpenhet om hvilke bedrifter som får støtte, og hvor mye de får. MDG er imidlertid ikke overbevist.

– Åpenhet er veldig lett å støtte i teorien. Men så er det veldig ofte slik at når vi stiller konkrete krav, får vi ikke med oss stortingsflertallet. Det har også skjedd her, sier MDGs Une Bastholm.

Stortinget gir typiske sesongbedrifter, som skidestinasjoner med høysesong i mars og april, en håndsrekning og ber regjeringen lage en ordning spesielt for disse.

– Krisen rammer hardt for en del bedrifter og lokalsamfunn. I Trysil er 30–40 prosent av alle ansatte permittert, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Samtidig gir Stortinget regjeringen beskjed om å lage en krisepakke for medier, slik at journalister ikke skal bli permittert under krisen.