En fortelling om to rapporter om formuesskatt

Det er episk swung over åpningen av Charles Dickens En fortelling om to byer satt til London og Paris under Napoleons-krigene. 

I boken forsøker Dickens å gi ett svar på hvilket ansvar ledere har til folket, mens franske revolusjonære slakter det formuende aristokratiet og den formuende engelske adelen undertrykker arbeidsklassen i hver sin by.

Det har gått 140 år siden boken kom ut, men fortsatt krangler høyre- og venstresiden om fordelingen av formue.

I sitt nylig vedtatte partiprogram for neste stortingsperiode vil Høyre, tradisjon tro, fase formuesskatten helt ut, for å hjelpe gründere.

Venstresiden vil på sin side jekke formuesskatten opp noen hakk for å komme sin gamle fiende ulikheten til livs.

Episk swung eller ikke, det mangler ikke på sterke meninger om formuesskatt. Men hva med kunnskapsgrunnlaget?

To rapporter og ett budsjett

Denne uken ble det presentert to nye rapporter, med to helt forskjellige konklusjoner, som på hver sitt vis både belyser og tåkelegger debatten ytterligere. Og begge ser bort fra dem som retorikken rundt formuesskatt handler om – de aller rikeste.

Det sentrale spørsmålet i den ene rapporten er om formuesskatten virker hemmende på vekst og sysselsetting.

Knut Røed og Simen Markussen ved Frischsenteret og Annette Alstadsæter ved NMBU, konkluderer med at økt formuesskatt i hvert fall ikke hemmer sysselsettingen. Faktisk kan den tvert imot bidra til å skape arbeidsplasser.

Rapporten bygger på data hentet fra mellom 40 og 50 tusen bedriftseiere i perioden 2007 til 2017. Forskerne har ekskludert bedrifter med flere enn 100 ansatte og de mest formuende eierne for å fokusere på «gruppen foretak der vi kan forvente at eventuelle negative effekter av formuesskatt på foretakets investeringer og sysselsetting er mest fremtrendende».

Det betyr at eierne i datasettet betalte 28.700 kroner i formuesskatt i snitt per år. De som har mest å tjene på at skatten fases ut, er altså ikke med i datasettet.

Foto

Frisch-forsker Knut Røed. Foto: Frischsenteret.

Forskerne kommer med det utgangspunktet til at en krone mer i beregnet formuesskatt anslås å øke lønnssummen i virksomheten med 30 øre samme år. Etter to år er virkningen på lønnssummen steget til 65 øre.

Dette er tolket til å bety at en bedriftseier vil heller bruke pengene sine på å ansette enn på skatt.

Forskerne finner også at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet sitt. 

Men undersøkelsen har kanskje noen svakheter. 

Faktisk så store at den ikke burde vært publisert, hevder professorene Ketil Storesletten ved UiO og Torfinn Harding ved NHH. Selv om de åpner for at konklusjonen kan være korrekt, er metoden som er brukt ikke dekkende, hevder de. 

Problemet slik de forklarer det i en kronikk i DN, skyldes egentlig at forskerne ikke har gjort rede for forskjellene mellom bedriftseiere med høy og lav formuesskatt i forkant av en historisk reduksjon i skatten som forskerne benyttet for å komme frem til resultatene sine. Når man ikke på forhånd vet om eiere som betaler null i formuesskatt ansetter mindre enn dem som betaler mer formuesskatt, gir det liten nytte å påpeke at det var en slik forskjell etter reduksjonen i formuesskatt.

Forskjellene kan rett og slett skyldes at noen bedrifter var i vekst og andre trappet ned.

Enkelte var også raske med å peke på at Knut Røed er håndplukket av Ap-leder Jonas Gahr Støre til å sitte i Aps økonomiske råd.

I et svar på kritikken skriver forskerne at Storesletten og Harding har brukt for lite tid til å sette seg inn i hva de faktisk har gjort i rapporten  - som ikke dekker en historisk reduksjon av formuesskatten, men i alt 11 skattereformer i perioden 2007 til 2017.

«Det er godt mulig det finnes svakheter ved vår analyse, men det problemet Storesletten og Harding skisserer, vil vår metode håndtere», skriver de.

Hverdags-kapitalistene

Hva så med vekstbedriftene? Norge renner ikke akkurat over av fremadstormende nye eksportbedrifter?

Den tidligere Venstrepolitikeren Olaf Thommessen var av de som var mest rasende på Frisch-rapportens konklusjoner. Han mente rapporten burde få strykkarakter.

– Det kan virke som Frichs-senteret har hatt en agenda her. De har kun fokusert på formuesskattens omfordelende virkning og sett på direkte effekter internt i bedriften. Dermed har de bevisst valgt å se bort fra formuesskattens lammende effekt på SMB-sektorens generelle tilgang til Kapital, sa Thommessen til NTB.

Han hadde sin egen rapport å vise til som også ble presentert denne uken. Den var laget av Ny analyse som i sin tid ble grunnlagt av Terje Strøm som har bakgrunn fra Høyre. Villeman Vinje fra Civita er partner og seniorøkonom. Mens det er professor Amir Sasson ved handelshøyksolen BI som har hentet inn dataene, er selve rapporten utarbeidet av Vinje og en av Ny Analyses analytikere.   

Foto

Olaf Thommessen er leder i SMB Norge. Foto: Terje Bendiksby / NTB.

To stikkord i denne rapporten er arbeidende kapital – et upresist begrep om kapital som er med på å skape arbeidsplasser, og småbedriftseiere.

I rapporten kommer det frem at 97 prosent av alle som betaler formuesskatt på arbeidende kapital, 425.000 personer totalt, er småbedriftseiere eller investorer med under 20 millioner i netto likningsformue.

Videre er det 8300 skatteytere som har en netto likningsformue på mellom 20 og 50 millioner kroner og 3700 som har mer enn 50 millioner.

Totalt betaler disse gruppene 8,2 milliarder i formuesskatt på arbeidende kapital – og 3 milliarder betales av de «fattigste» kapitalistene.

Det utgjør likevel ikke mer enn rundt 7050 kroner hver i snitt. Annen formueskatt på private aktiva kommer i tillegg.

– Det er ikke vanskelig å se for seg at et lite gravefirma med to-tre dyre maskiner og et næringslokale man eier selv, kan ende opp med verdier for mange millioner på papiret. Eiere av bedrifter som dette må ofte regelrett tømme bedriftens konto for å ha råd til å betale skatt på en formue de ikke har. Dette har en lammende effekt på bedriften, forklarer Thommessen.

I rapporten foreslås det å øke bunnfradraget i formuesskatten til 20 millioner kroner. «Da vil de negative virkningene av formuesskatt for hoveddelen av private arbeidsgivere i formuesskatteposisjon forsvinne».

Ble hørt i budsjettet

I forslaget til statsbudsjett for 2021 er formuesskatten redusert med 1,37 milliarder kroner ved at man øker verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent.

Det kommer etter at man økte verdsettelsesrabatten fra 25 prosent tidligere i år. Totalt har regjeringen redusert formuesskatten med om lag 8 milliarder kroner siden 2013, ifølge Finansdepartementet.

Det gjenstår å se om det vil gi færre arbeidsplasser og økt ulikhet eller Norges neste milliard-suksess.