Drømmen om «kompetansefunn» gjenoppstår - digitalt

Regjeringen la frem sin kompetansereform «Lære hele livet» i slutten av april. I den ble det presentert flere skift på kompetansefeltet, blant annet løfter om at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse og at gapet mellom behov og faktisk tilbud av kompetanse skal tettes.

Men reformen fikk kritikk for å legge ambisjonene for lavt.

• LES OGSÅ | Kompetansereform med lave ambisjoner

• LES OGSÅ | Et luftslott

Reformen var resultatet av et arbeid som har pågått i departementene i flere år, men da Frp forlot regjeringen i februar hadde den plutselig ikke garantert flertall.

Onsdag samlet Frp seg med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å sende kompetansereformen i retur med noen endringer.

Det nye kravet om å opprette ytterligere 1000 nye studieplasser innen yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, vil få størst effekt for budsjettet på kort sikt.

– Det betyr 1000 flere studieplasser på høyere yrkesfaglig utdanning allerede fra høsten av. Disse plassene kommer i tillegg til det regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett, sier utdanningspolitisk talsperson, Torstein Tvedt Solberg, i Arbeiderpartiet i en kommentar.

Kompetansefunn digital

Men vel så interessant er hva partiene ber regjeringen om å utrede.

Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg for å finne ut hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet. Videre må det sikres at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.

Høyre gikk lenge med drømmer om å gi skattelette for investeringer i kompetanse, såkalt kompetansefunn – etter skattefunnordningen som gjør det samme for forskning og innovasjon. Flere utredninger pekte på at dette fort kunne blir en dyr ordning, og ideen kom ikke med i Stortingsmeldingen.

Tvedt Solberg sier til Dagens Perspektiv at det var mange som ble skuffet da regjeringen la disse planene til side. 

– Vi synes det er veldig uheldig når tilbakemeldingene var såpass unisone på at dette ville være et treffsikkert og målrettet tiltak. Så da puster vi liv i det igjen, sier han.

De tre partiene foreslår at regjeringen utreder en ny insentivordning «Kompetansefunn digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital kompetanse for sine ansatte.

Akkurat som i den gamle versjonen, skal også den digitale kompetansefunn kunne gi skattereduksjoner for kompetanseinvesteringer.

Ideen ble spilt inn i forhandlingene av Arbeiderpartiet etter inspirasjon fra Tekna. Både Sp og Frp var positive fra starten og står samstemte bak forslaget.

Den gamle ideen var ganske kostbar og hadde tvilsomme effekter, viste Samfunnsøkonomisk analyses gjennomgang. Hva får dere til å tro at det blir bedre når den gjøres digital?  

– I stedet for en generell ordning som rettes mot alle, blir denne mer målrettet, noe også utredninger har vist vil være en styrke og gjøre kostnaden lavere, sier Tvedt Solberg. 

Han ser for seg at små og mellomstore bedrifter vil lettere kunne oppgradere IT-egenskapene til sine ansatte, om det er generell IKT eller kanskje innen cybersikkerhet hvor man vet at behovet er betydelig.

Han forventer at regjeringen har dette ferdig utredet innen Statsbudsjettet for neste år presenteres i høst.

Akademikerne fornøyd med bransjeprogram

– Akademikerne har gjentatte ganger tatt til orde for at det er behov for å vurdere hvordan insentivstrukturen i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler kan utformes slik at det gir sterkere og varige insentiver til å satse på videreutdanning. Vi er derfor svært fornøyd med at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet nå ber regjeringen om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem. Dette er avgjørende for at vi skal få et velfungerende tilbud av etter- og videreutdanning. I dag lønner det seg ikke for sektoren å satse på videreutdanning. Det har vi nå forventninger til at vil endres, sier leder Kari Sollien.

Foto

Kari Sollien er leder i Akademikerne. Foto: Akademikerne.

Hun er også positiv til at Stortinget nå ber regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass og leverandørindustrien og den maritime sektor.

– Det er viktig at bransjeprogrammet også i inkludere høyt utdannede, sier hun.

Samtidig etterspør hun fortsatt bedre løsninger for muligheten til å motta dagpenger mens man tar studiepoeng. 

– Regjeringen har åpnet litt opp, men i en svært tidsavgrenset periode. Her er vi skuffet over politikerne, og har vi forventinger til endringer i løpet av kort tid. Vi må ha konkret handling som virker nå, sier Sollien.