TOMME SKOLER: Det er tomme klasserom over hele landet som følge av koronapandemien. Alle elever får nå hjemmeundervisnig.

Foto

Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Kollektiv hjemmeskole

Alle elever i hele landet har nå skole hjemmefra

Publisert: 19. mars 2020 kl 13.35
Oppdatert: 21. mars 2020 kl 17.38

Over natta fikk plutselig alle lærere, elever og foreldre i Norge en helt ny hverdag å forholde seg til.

Denne uka stengte alle skoler i hele landet som et tiltak for å begrense smitte av koronaviruset. Alle elevene har nå kollektiv hjemmeundervisning.

Samtidig må mange familier også håndtere mulig karantene, sykdom, småsøsken som ikke er i barnehagen og hjemmekontor for egen del.

Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet, forstår at det er krevende tider.

– Dette kom brått på, og det vil helt sikkert være startvansker. Samtidig kan ikke det oppdraget som skolen og lærere har overfor barn og elever, settes på vent. Vi må finne frem til gjennomførbare erstatningsløsninger på dette, sier Handal til Dagens Perspektiv.

Han legger til at rapporter så langt viser at det legges ned en kjempeinnsats for å få et system med hjemmeskole på beina, der både kommuneledelse, ledere og lærere er på ballen.

Det finnes ikke et fasitsvar på dette.

Saken fortsetter under annonsen

Foto

SER FREMOVER: Steffen Handal i Utdanningsforbundet tror utfordringene kommer dersom situasjonen blir langvarig. (Bilde: Utdanningsforbundet)

Ta barnas uro på alvor

Mange foreldre kjenner på et press om å få hjemmeskolen til å fungere, og er usikre på hvordan de skal gå frem.

Handal mener det er viktig å huske på at det ikke finnes et fasitsvar på dette.

 Til det er situasjonen hos den enkelte familie for ulik.

– Barn og unge har ulike behov. Mitt råd vil være å ha som utgangspunkt at forknytte, engstelige og stressede barn uansett ikke er i læringsmodus. Det viktigste foreldre kan gjøre nå, er å bidra til at barna opprettholder sin tiltro til at dette skal gå bra, sier han.

Videre foreslår Handal at man legger til rette for læringsarbeid så godt man kan, men at det skjer til visse og avgrensede tider.

Saken fortsetter under annonsen

Også lærerne kjenner på utfordringer nå. Det er store forskjeller i kompetanse med å ta i bruk digitale løsninger i undervisningen.

For at ikke læringskurven skal bli for bratt for den enkelte, må man dele kunnskap og erfaringer, understreker Handal.

– Deling og samarbeid vil være nøkkelfaktorer her. Dette jobbes det allerede intenst med, faktisk også på nasjonalt nivå, sier han.

Felles retningslinjer

Da beskjeden kom om at alle skoler stenges, ble det brått mye å gjøre for Anette Fossnes. Hun er rektor ved Tranby skole i Lier, en ungdomsskole med over 370 elever og 65 ansatte.

– Jeg er glad vi hadde fredagen på å områ oss. Vi måtte raskt bestemme hvordan skolehverdagen skulle se ut fremover, og få ut informasjon til alle elever og foresatte, sier hun til Dagens Perspektiv.

Saken fortsetter under annonsen

Foto

SAMMEN: Nå må vi finne gode løsninger, i stedet for å legge for mye press på den enkelte, sier rektor Anette Fossnes. (Bilde: Lier kommmune)

Tranby skole landet på noen felles retningslinjer som gjelder for alle: Det er felles innsjekk for elevene klokken 08:30, og en felles tidsplan for hele skolen med innlagte økter og pauser.

Innholdet i undervisningen er derimot mer fleksibelt. 

– Faglig skal det være likt innad på trinnet. For å få til dette, samarbeider lærerne på de ulike trinnene for å sikre kvaliteten på fagene, sier Fossnes.

Rektoren erkjenner at ikke alle lærere er like komfortable med de nye, digitale løsningene i utgangspunktet - men legger til at hun er imponert over innsatsen som nå legges ned.

– Samtidig er dette en helt spesiell situasjon. Vi i ledelsen er veldig åpne for at det er greit at det er ulikt hvordan dette fungerer i starten. Nå må vi sammen finne gode løsninger, i stedet for å legge for mye press på den enkelte lærer eller elev, sier hun.

Daglig kontakt på videochat 

Saken fortsetter under annonsen

Én av Fossnes sine ansatte, er 10.klasse-lærer Hilde Jacobsson. Hun sitter nå med ansvaret for å veilede 59 ungdommer hjemmefra.

Foto

RÅD: Lærer Hilde Jacobsson råder foreldre til å ikke uroe seg over det faglige, men heller støtte barna litt ekstra nå. (Foto: privat)

Elevene er i sitt siste semester på ungdomskolen, men vet per nå ikke om de får tatt eksamen.

Jacobsson er likevel opptatt av å forsøke å holde undervisningsplanen i størst mulig grad.

– Vi må samtidig lage et opplegg som fungerer som fjernundervisning. Det er viktig å ivareta alle, sånn at elevene faktisk kan være selvgående. Fremover må alle få oppgaver på sitt nivå, hvis ikke forsvinner motivasjonen, understreker læreren.

Barn som i utgangspunktet har det vanskelig hjemme, får det enda verre når skolene stenges. Dette har blant annet justisminister Monica Mæland og barneombud Inga Bejer Engh minnet om.   

Jacobsson forteller at de har fokuselever som de følger opp ekstra tett.

Saken fortsetter under annonsen

– Disse prøver vi å ha kontakt med på videochat hver eneste dag, sånn at vi kan se hvordan de har det. Det er mange elever som er ekstra urolige og redde om dagen. Som lærer blir det viktig å forsøke å berolige og være til stede, sier hun.

Krevende i lengden  

Jacobsson forstår at mange foreldre er stressa og har mye å sjonglere for tiden. Hun råder dem til å senke skuldrene, og huske på hva som er viktigst akkurat nå.

– Ta vare på barna psykososialt, prat med dem og pass på at de er trygge. Mitt tips er at de ikke må kjenne på ansvar for det faglige, det er det fremdeles vi lærere som skal ta oss av. Undervisningen er fortsatt vårt ansvar, selv om det skjer over internett, sier hun.

Nå blir den jevnlige kontakten med elevene helt avgjørende.

Selv om det kan virker som en liten evighet siden vi hadde en normal hverdag, har ikke hjemmeundervisningen vart en hel uke en gang.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet, tror utfordringene kommer dersom situasjonen blir langvarig.

– Kommunikasjon blir avgjørende framover. Vi lærere har det å bedømme et læringsmiljø som en sentral del av vår profesjonskunnskap. Nå vil vi få ekstra god bruk for den kompetansen. Nå blir den jevnlige kontakten med elevene helt avgjørende. Det er der vi kan få viktig kunnskap om hvordan de har det, og hva som er utfordringene, sier han.