– Norge har klare ambisjoner om å bli verdensledende på kunstig intelligens på områder der vi er gode fra før – enten det er kraftproduksjon, havrom eller forvaltning, sier Anders Bryhni.
iStock.
– Dette er områder hvor Norge kan ta en lederposisjon
Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI) åpner for et utstrakt samarbeid mellom næringsliv og akademia – et nødvendig premiss for utviklingen av gode løsninger, skriver SINTEF i en pressemelding.
Forskningsrådet har i en rekordstor tildelingsrunde investert 2,1 milliarder kroner i 22 nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Sette Norge på kartet
Anders Bryhni. (Foto: SINTEF)
Et av sentrene er Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI), bestående av en rekke store aktører innen næringsliv og akademia – blant dem SINTEF.
– I CRAI får vi nå samlet et veldig bredt spekter av både industri- og forskningspartnere. Å skape ny verdi ved å bruke kunstig intelligens dreier seg like mye om å endre arbeids- og forretningsprosesser som å utvikle ny teknologi, sier Anders Bryhni, leder av nyetablerte AI@SINTEF.
– Her trekker vi på næringslivskompetanse både fra unge selskaper som er «digitally born» og etablerte selskaper som radikalt forbedrer kundebehandling og drift gjennom bruk av kunstig intelligens. Dette kobler vi med landets sterkeste forskningsmiljøer på kunstig intelligens og maskinlæring, og sammen skal vi sette Norge på kartet internasjonalt, sier Bryhni.
Han forteller at sentrale tema blir innovasjon, etisk bruk av kunstig intelligens, forklarbarhet og maskinlæring for industrielle bruksområder.
– Derfor er denne sammenstillingen et godt utgangspunkt. Teknologien må bli forstått og tatt i bruk i forretningslivet – og det kan bare skje gjennom et utstrakt samarbeid, sier Bryhni.
Norwegian Center for Research-Based Artificial Intelligence Innovation (CRAI):
-
I tillegg til NTNU og SINTEF består konsortiet av Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Norsk regnesentral, Telenor ASA, DNB ASA, Schibsted ASA, DNV GL AS, Cognite AS, Trønderenergi AS, Kongsberg Digital AS, Retriever Norge AS, Norsk rikskringkasting AS, Sparebanken 1 SMN og DigitalNorway.
-
Senteret lokaliseres til Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Trondheim og ledes i samarbeid med SINTEF Digital. Senteret vil jobbe tett sammen med den industri-støttede Norwegian Open AI Lab ved NTNU og noen av de sterkeste forskningsgruppene og nettverkene ved universiteter i Europa, USA og Kina.
Økt tilfang av reell industridata
Samtidig vil samarbeidet kunne løse en annen typisk utfordring i utviklingen av kunstig intelligens – nemlig tilfanget av data, forteller Jon Atle Gulla, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU og senterleder for CRAI:
– Det er vanskelig å jobbe med kunstig intelligens uten reelle data i store mengder. Når vi nå har et samarbeid på tvers av bransjer og sektorer som det vi nå ser i CRAI, kan de forskjellige aktørene samtidig få tilgang til massive datasett som ikke bare vil bidra i forskningen, men også hjelpe industrien til å bygge nye verktøy og forretningsmodeller.
Kan ikke løses med hyllevare
Utviklingen innenfor kunstig intelligens har, ifølge forskningsleder Anne Marthine Rustad ved SINTEF, kommet langt på en rekke områder.
For eksempel det teknologigiganter som Google og Amazon gjør innen bilder, anbefalinger og språk basert på «internettdata», altså analyser utført på enorme mengder strukturert data fra personkunders bruk av deres tjenester.
– Når det kommer til anvendelse av faktisk industridata, er historien en annen. Dette er gjerne data som verken er strømlinjeformet eller sammenhengende – om den i det hele tatt eksisterer. På dette feltet er vi tilnærmet i startgropen, sier Rustad.
Det betyr samtidig at eksisterende industri kan få god hjelp av ny teknologi, slik at de får tatt ut mer av verdipotensialet i det de driver med, sier hun:
– Kunstig intelligens kan være med på å løse flere av de utfordringene bransjen opplever i dag. Dette er også andre type utfordringer enn de man kan løse med eksisterende hyllevare. Skal vi lykkes, kreves det mye forskning og et godt industrielt samarbeid – noe det nå legges til rette for med etableringen av CRAI.
Store muligheter for norske løsninger
Ifølge Rustad er det mye som gjenstår, også internasjonalt, på å ta i bruk kunstig intelligens for å kunne løse disse problemene effektivt.
– Dette er områder hvor Norge kan ta en lederposisjon – og da spesielt på de områdene vi er gode på fra før. Vi har domenekunnskapen og kjenner prosessene godt i en rekke industrier der kunstig intelligens kan utgjøre en forskjell. I tillegg har vi en god tradisjon for samarbeid, sier Rustad.
Også Bryhni tror at industrikunnskapen kombinert med datadrevet analyse kan lede til store ting:
– Norge har klare ambisjoner om å bli verdensledende på kunstig intelligens på områder der vi er gode fra før – enten det er kraftproduksjon, havrom eller forvaltning. Jeg tror kunstig intelligens kommer til å bli et område der man må velge sine kamper, og sørge for at man er aller best på det området, sier Bryhni og legge til:
– Her stiller vi godt – spesielt med tanke på den kompetente arbeidskraften her til lands, og de mange mulighetene vi har til å teste ting i et hjemlig miljø.
