Jørund Rytmann er leder for politikk og samfunn i SMB Norge. Han vil ha en debatt om det offentliges rolle ved konkurser når smitten av koronaviruset har gitt seg.
SMB Norge
– Det offentlige er uten tvil de ivrigste til å slå bedrifter konkurs
Mange selskaper frykter å bli slått konkurs av egne kreditorer under koronakrisen. Myndighetene lover å ta hensyn, men må leve med kritikk som konkursversting.
Det ble åpnet 5013 konkurser i 2019. Skatteetaten tok selv initiativ til 2757 såkalte konkursbegjæringer. Det er 55 prosent, men ikke alle begjæringene førte til konkursåpning.
Det viser tall som Dagens Perspektiv har hentet ut fra Skatteetaten.
Tryglet om utsettelse
Båtprodusenten Rana Båt slått konkurs forrige tirsdag etter begjæring fra kemneren.
Selskapets ledelse tryglet om korona-utsettelse uten å bli hørt, skriver Teknisk Ukeblad.
- MAGNE LERØ | Massakre på små og svake bedrifter
Bakgrunnen for konkurskravet var utbetalt første termin forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.
– Det er galskap å slå firmaer konkurs nå. Det ødelegger alt næringsliv i landet vårt og er helt unødvendig, skriver gründeren Jan-Egil Martin Pettersen til TU.
Må de være ivrigst?
– Vår erfaring er at det offentlige uten tvil er de mest ivrige til å slå bedrifter konkurs ved manglende betaling av offentlige skatter og avgifter, sier Jørund Rytmann i SMB Norge til Dagens Perspektiv.
Han mener man etter koronakrisen bør ta en debatt om hvordan det offentlige ikke skal være den mest ivrige kreditoren til å slå et selskap konkurs.
– Alt for sjeldent utvises skjønn. Vi i SMB Norge mener det offentlige i disse tider bør blir mer vennligsinnet, sier han.
Lover å være mer forsiktig
Divisjonsdirektør for innkreving i Skatteetaten, Cecilie Solum mener Skatteetaten utviser godt skjønn i det som for mange bedrifter er vanskelige tider, og er nå tilbakeholdne med å fremme konkursbegjæringer mot foretak.
– Skatteetaten vurderer situasjonen fortløpende, men prioriterer i disse dager å behandle søknader om betalingsutsettelser fra virksomheter som er kommet i en vanskelig likviditetsmessig situasjon, sier hun til Dagens Perspektiv.
Cecilie Solum er divisjonsdirektør innkreving i Skatteetaten. Foto: Skatteetaten.
Solum forklarer at konkursbegjæring fremmes normalt etter at det har vært gjort andre forsøk på å innkreve skyldige avgifter gjennom for eksempel purringer og utleggsforretning hos skyldner.
– Ved vurderingen av om det skal fremmes en konkursbegjæring ser vi også på risikoen for at virksomheten vil pådra seg ytterligere skatte- og avgiftsgjeld dersom bedriften drives videre. Dette vil påføre alle kreditorer ytterligere tap og kunne virke konkurransevridende i forhold til selskaper som betaler pliktige skatter og avgifter, sier hun.
Trekker tilbake
I mange tilfeller trekkes en konkursbegjæring før den realitetsbehandles i domstolen. Dette skyldes som hovedregel at virksomheten betaler kravet som er grunnlag for begjæringen eller får aksept for en kortvarig nedbetalingsavtale.
I 2019 trakk Skatteetaten tilbake 1279 av konkursbegjæringene. Det var færre enn de trakk tilbake årene før, men siden antallet konkursbegjæringer også gikk ned, er det totale antallet åpnede konkurser lavere.
Dagens Perspektiv har fått bekreftet fra kilder som jobber med offentlig innkreving av utestående krav at det er meddelt fra styrende organ at innfordringsarbeid skal tones ned. Det meldes om at krav fått utsatt forfall, og kontrollavdelinger har fått klare instrukser på at de ikke skal oppsøke firmaer for kontroll. Oppgaver som kan løses digitalt, for eksempel med epost, skal fortsatt gjennomføres.
