Den yngre generasjonen viser mest motstandsdyktighet under krisen

Deloitte Global Millennial Survey 2020 har utforsket synspunktene til mer enn 27.500 millennials og Gen Zs, både før og etter starten av covid-19-pandemien.

Millennials er født mellom 1983 og desember 1994, mens Gen Z-respondentene er født mellom 1995 og 2002.

Undersøkelsen har som formål å forstå deres synspunkter på en rekke temaer som hva de leter etter hos en arbeidsgiver, om de har de riktige kvalifikasjonene til fremtidens arbeidsliv og deres psykiske helse.

Begge generasjonene sa at de ønsker å gjøre en spesiell innsats for å aktivt støtte bedrifter - spesielt mindre, lokale selgere - etter pandemien.

Samtidig vil de ikke nøle med å straffe selskaper som ikke har de samme verdiene som dem selv.

Bidra til positiv endring

Undersøkelsen avdekker at til tross for de individuelle og personlige utfordringene millennials og Gen Zs står overfor, har de vært opptatt av større samfunnsspørsmål, både før og etter utbruddet av pandemien.

Pandemien har styrket deres ønske om å bidra til å drive positive forandringer i lokalsamfunnene deres og rundt om i verden, og de fortsetter å kjempe for en verden der virksomheter og regjeringer speiler det samme engasjementet for samfunnet.

Rapporten fra 2020 består av to deler. Den første delen er en primær undersøkelse av 18 426 millennials og Gen Zs over 43 land.

Undersøkelsen ble gjennomført mellom november 2019 og begynnelsen av januar 2020. I tillegg ble det utført en pulsundersøkelse av 9102 individer over 13 land, mellom april og mai 2020, midt i den verdensomspennende pandemien.

Mange spørsmål fra den første studien ble gjentatt for å måle effekten av pandemien.

Halvparten er stresset

Nær halvparten (48 prosent) av Gen Z og 44 % av millennials i den primære undersøkelsen sa at de er stresset hele eller mesteparten av tiden.

Men i pulsundersøkelsen falt angstnivået åtte poeng for begge generasjoner, noe som indikerer en potensiell positiv sideeffekt av pandemien.

Halvparten av respondentene i den primære undersøkelsen sa at de mener det er for sent å reparere skadene forårsaket av klimaendringer.

I pulsundersøkelsen falt dette tallet, noe som antyder at pandemiens miljøpåvirkning og redusert økonomisk aktivitet har senket energibruken og derfor forurensning.

Dette har gitt håp om at det fortsatt er tid til å iverksette tiltak og beskytte planeten.

Pandemien har gitt en enda sterkere følelse av individuelt ansvar. Nesten tre fjerdedeler sa at pandemien har gjort dem mer sympatiske for andres behov, og at de har planer om å iverksette tiltak for å ha en positiv innvirkning på lokalsamfunnet deres.

Eldre takler krisen bedre

Dagens Perspektiv har tidligere omtalt en undersøkelse Institutt for samfunnsforskning har gjort for Senter for seniorpolitikk.

Forskerne har i løpet av mai måned spurt et representativt utvalg arbeidstakere mellom 24 og 65 år om hvordan koronatiltakene har påvirket deres arbeidssituasjon.

Svarene viser at eldre arbeidstakere over 55 år virker å ha taklet koronatiltakene bedre enn sine yngre kolleger.

Økonomisk ansvarlige

Et flertall av respondentene ga bedrifter og myndigheter høy poengsum for sine reaksjoner til pandemien.

Handlinger som ble utført under krisen, resulterte imidlertid ikke i generelt bedre omdømme for bedriftene.

Mange er økonomisk ansvarlige og har god forståelse for personlig økonomi. Mens langsiktig økonomi er en av de viktigste årsakene til stress, sparer mer enn halvparten av millennials, og nesten halvparten av Gen Zs, og svarer at de har god nok økonomi til å betale en stor uforutsett regning.

Arbeidslojaliteten stiger når virksomheter imøtekommer ansattes behov, fra mangfold og inkludering til bærekraft og videreutdanning.

I den primære undersøkelsen sa flere millennials at de ønsker å jobbe hos nåværende arbeidsgivere i minst fem år fremfor å bytte jobb i løpet av to år.

Mindre sykefravær

Selv om Norge, Danmark og Sverige ikke er inkludert i pulsundersøkelsen, fremkommer det likevel noen interessante funn om millenniumsgenerasjonen i Skandinavia før pandemiutbruddet:

46 prosent av norske millennials er stresset hele eller mesteparten av tiden, som kan tyde på at de er de mest stressa i Skandinavia. Sverige (43 prosent) og Danmark (29 prosent).

Samtidig har norske millennials mindre sykefravær (25 prosent) enn globalt (29 prosent), og har mer åpenhet med arbeidsgiver om stress som årsak til sykefravær (50 prosent) enn globalt (44 prosent). Sverige (29 prosent) og Danmark (50 prosent er også mindre åpne enn nordmenn om årsaker til sykefraværet.

50 prosent av globale millennials mener at stress er en legitim årsak til å ta fravær. 46 prosent av norske millennials mener det samme.