Formuesskatt på arbeidende kapital er ingen «Robin Hood-skatt», skriver Olaf Thommesen. Den treffer vanlige ­småbedriftseiere – frisører og gravmaskinførere – som verken har råd til privatfly eller yacht.

Foto

iStock/kali9

Den fordummende debatten om formueskatt

Publisert: 13. oktober 2020 kl 09.33
Oppdatert: 13. oktober 2020 kl 11.17

Olaf Thommesen er administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT. Min kollega så frustrert ut da han stilte spørsmålet under et morgenmøte denne uken. På vei til jobb hadde han hørt på debattprogrammet Politisk Kvarter på NRK. Der hadde SV-politiker Kari Elisabeth Kaski akkurat konstatert at dersom formueskatten fjernes, så betyr det først og fremst at landets milliardærer kan kjøpe seg flere privatfly og yachter. 

Loslitte klisjeer

Etter at Høyres landsmøte nylig gjentok sitt vedtak om å fjerne den omstridte skatten har debatten blusset opp igjen for fullt, og det tok ikke lang tid før de kjente aktørene hentet frem sine mest trofaste og loslitte klisjeer.

Formueskatt tegnes opp som en Robin Hood-skatt hvor man omfordeler penger som de ultrarike ellers ville kastet bort på fly og dyre båter.

Uttalelsene fra Kaski kom bare noen dager etter at vi i SMB Norge publiserte en rapport som det anerkjente analysebyrået Ny Analyse har laget for oss. De hadde fått i oppdrag å finne ut om, og eventuelt hvordan formueskatten påvirker våre medlemsbedrifter – det vil si landets små og mellomstore bedrifter. 

Ikke overraskende så viste rapporten at 97 prosent av de vel 425.000 som betaler formueskatt på arbeidende kapital i Norge, enten er eiere selv eller har gjort en moderat investering i landets små og mellomstore bedrifter. En moderat investering i denne sammenhengen betyr ofte at man har hjulpet en venn eller et familiemedlem til å komme i gang med virksomheten sin.

Saken fortsetter under annonsen

Se på hvem det er som ­faktisk ­treffes av dagens formue­skatt og slutt for all del å gå for disse billige ­politiske ­poengene

Ikke råd til privatfly og yatch

Sagt med andre ord; 97 prosent av de som betaler formueskatt er helt vanlige hardtarbeidende småbedriftseiere som har skapt sin egen arbeidsplass.

De driver gravefirmaer, mekaniske verksteder, frisørsalonger og gatekjøkken. Og for de av dere som eventuelt måtte lure; Nei, våre medlemmer flyr absolutt ikke rundt i privatfly! Karakteristikker som dette dukker opp hver gang debatten om formueskatt bobler opp til overflaten, og har, etter min mening, en ødeleggende og direkte fordummende effekt. 

Vi har en medlemsbedrift med fire ansatte i Midt-Norge som driver innen betong og trelast. Det er en etablert bedrift som har drevet godt siden 90-tallet. Eier og daglig leder tar ut rundt 700.000 kroner i lønn. Det er en god lønn, for all del, men noe privatfly og yatch vil man neppe ha råd til. Når man dessuten ser hvor mange timer han legger ned i bedriften hver uke så skulle det bare mangle at han fikk en forholdsvis normal lønn for strevet.

Opp igjennom årene har han vært «flink» og sørget for at bedriften i dag eier sitt eget næringslokale. I tillegg er bedriften avhengig av å benytte enkelte dyre maskiner. Resultatet av dette er at han må ut med 300.000 i formueskatt hvert år. Han har ikke noe annet valg enn å tappe selskapet for egenkapital for å ha råd til å betale formueskatt. Dette er penger som kunne vært brukt til å ansette en ny medarbeider eller kjøpe en ny maskin.

Stort hjertesukk

Saken fortsetter under annonsen

Bedriftseiere som dette utgjør det store flertallet av de som betaler formueskatt i dag, og de opplever retorikken som enkelte bruker for å beskrive dem som både urettferdig og demotiverende. Så på vegne av våre 6000 medlemsbedrifter vil jeg komme med et stort hjertesukk til de som roper høyest nå. 

Snakk gjerne om hvordan man best mulig kan sikre at de som har aller mest penger betaler mer i skatt. Men se på hvem det er som faktisk treffes av dagens formueskatt og slutt for all del å gå for disse billige politiske poengene.

Det er ødeleggende for en debatt som i kjølvannet av coronapandemien aldri har vært viktigere for hverdagsnæringslivet. 

Synspunkt
søn 20.02.2022 23:47

 


Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,