Da vinden snudde

Her er noen fakta. Vi bruker stadig mer kraft. Men vi produserer stadig mer også. Det er resultatet av forskjellige regjeringers avgjørelser de siste 25 årene. Så har vi egentlig et økende kraftbehov? Og dersom vi ender opp med for mye, hvor mye tjener vi på å bli storeksportør av subsidiert kraft?

Turbulent start

1. April 2019 hadde Jens Stoltenbergs tidligere våpendrager i energipolitikken Kjetil Lund første dag på jobben som sjef i NVE etter et kort opphold som byråd i Oslo. Det ble en tøff dag. NVE la frem forslag til egnede områder for vindkraftutbygging, den såkalte nasjonale rammen, - og vindkraftopprøret blåste opp for alvor.

• PDF-VERSJON | Her er en e-avis versjon av saken

• LES OGSÅ | Dette vil politikerne med vindkraften

• LES OGSÅ | Tror ikke vindkraftutbygging vil forbli attraktivt

Senere skulle toneangivende akademikere som vannprofessor Terje Tvedt, rette skarpt skyts mot vindkraften og «vannlandet som gikk over bekken etter vind». NTNUs professor i samfunnsøkonomi, Anders Skonhoft, hamret også løs. «Er norsk vindkraft viktig for den fornybare energiproduksjonen i Europa? Er den viktig i det store klimaregnskapet? Trengs den for å sikre framtidig energiproduksjon? Svaret er nei på alle spørsmålene», skrev han i en kronikk i Adresseavisen . Lund var den som måtte forsvare analysene i media.

Opprøret ga medvind til den kanskje sterkeste protestgruppen også: Gruppen Motvind har nå rundt 19.000 medlemmer. Til sammenligning er det rundt 15000 medlemmer i SV og 17.000 i Frp.

Foto

Motvind Norge demonstrerer mot utbygging av vindkraft utenfor Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.

Kjetil Kjenseth sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Venstre. Han tror ingen partier for ti år siden så for seg den utviklingen innen vindkraft som vi faktisk har fått.

– Teknologien, finansieringen og virkemidlene har sammen satt fyr på Norge, sier han. – Engasjementet er på topp. Folk frykter for irreversible tap av naturressurser, men frustrasjonen handler også om lokaldemokratiet og følelsen av å bli overkjørt.

At NVE også la frem 20 rapporter om vindkraftens effekt på natur og samfunn denne aprildagen, var det færre som fikk med seg. I en egenprodusert podcast uttrykker Lund frustasjon over den påfølgende ordkrigen: «Det var ingen som brukte faktaene vi la frem i debatten som fulgte. Folk googler og mener veldig sterkt, men ofte er det frikoblet fra det vi vet».

Og hva er det så vi vet?

I dag produseres det mer strøm enn vi klarer å bruke i løpet av året. I et normalt år produseres det 150 TWh i det norske kraftforsyningssystemet. I 2019 brukte vi 134,7 TWh.

En oppsummering av tre ulike rapporter som Oslo Economics har gjort for LO og Norwea, konkluderte med at energibehovet vil øke med 30 til 60 prosent frem mot 2040. Alle rapportene er laget for eller av aktører som ønsker seg mer fornybar energi. I rapportene har man sett på det økende behovet for strøm i transport og på norsk sokkel når den elektrifiseres.

Det er ikke lite som må til. Både DNV GL, Pöyry og Statnett ser for seg at direkte elektrifisering vil kreve rundt 28 ekstra TWh i året. Dersom Norge skulle gi seg i kast med storstilt grønn hydrogenproduksjon, en mulighet som regjeringen ikke har kastet seg over med stort engasjament, vil strømbehovet øke veldig mye mer.
Oslo Economics har også vurdert om industrien vil kreve mer strøm, kanskje fordi en gryende batteriproduksjon og grønne datasentre slår røtter i Norge. I alt kommer de til at det økte kraftforbruket i 2040 kan ende på alt fra 30 til 80 TWh per år fra dagens nivå.

Økendeproduksjon

Samtidig bygger vi ut kapasiteten. Kraftproduksjonen har økt med 8,5 TWh siden 2015. Vindkraft står for 5,2 TWh av økningen. I samme periode økte kraftforbruket med 4,3 TWh.

Med ferdigstillelse av flere vindkraftverk ligger det an til en fortsatt sterk vekst i norsk produksjonsevne i 2020 og 2021. NVE estimerer i sin langsiktige analyse at det normale kraftoverskuddet i 2030 vil være 21 TWh i Norge.

En stor del av dette kan komme fra vindkraft. Dersom det bygges få vindmøller, ender vi en trolig med 19 TWh strøm fra vindenergi i 2040. Og dersom det bygges mye, kan vi ha 38 Twh.

Flere har pekt på at man kan ruste opp vannkraften og øke kapasiteten med kanskje opp mot 11 TWh innen 2040. En forskningsrapport fra NTNU viser at oppgradering og utviding av eksisterende vannkraftanlegg vil kunne gi 20 til 30 TWh per år. Kraftnæringen mener den trenger bedre skattemessige rammevilkår for å gjennomføre mye av dette.

Kjenseth er rimelige sikkert på at det vil komme en større utbygging av havvind i Norge også. Men advarer tilhengerne om at det vil ta tid.

– Equinor har fått 2,3 milliarder av Enova for å bygge Hywind Tampen som blir den første store vindparken til havs på norsk sokkel. Men dette er store kompliserte ting hvor teknologien fortsatt trenger litt tid på modnes skikkelig.

Subsidiert og lønnsom

Dermed er det ikke sikkert vi får så mye vindkraft fremover. Vindkraften er ikke lønnsomt uten subsidier, men den kan bli det. Man regner med at det koster rundt 32 øre/KWh å produsere strømmen med vindmøller, som er mer enn prisen man får i markedet nå i 2020, men mindre enn fremtidens priser. Da er ikke kostnadene med å koble seg på strømnettet inkludert - og de kan være betydelige.

Når likevel så mange av konsesjonene nå først etter mange år ser ut til å bli iverksatt, skyldes det subsidier i form av gunstige avskrivningsregler og elsertifikater som gis til produsenter av fornybar energi.

Subsidiene gjelder kun for vindkraftanlegg som er i drift innen desember 2021, som er en grunn til at mange anlegg spretter opp i disse tider. Samtidig har kostnadene for å sette opp vindmøller falt med 40 prosent siden 2012.

På spørsmål om vi trenger mer vindkraft også etter 2021, svarer Ketil Kjenseth at det ser ut til å være helt stopp i konsesjonene når virkemidlene fases ut. Han mener at det er viktig å få bygget ut en balansert og god energimiks.

– Vi trenger mer fornybar kraft. Det betyr sol, vann og også noe vind. Men på kort sikt, som de neste fem årene, er det ikke et kjempestort behov i Norge, sier han.

Kjenseth mener norsk fornybar energi har en rolle å spille som alternativ til fossil kraft i verden.

– Grønnlandsisen er i ferd med å smelte helt bort for oss. Hvert enkelt land kan ikke fikse dette alene,

Vi handler med utlandet

Internasjonalt samarbeid har vært gjennomgangstonen for kraftmarkedet i Norden de siste 25 årene. De nordiske landene har ikke bare samarbeidet om kraftutveksling, men de har opprettet en kraftbørs sammen og koordinert subsidieordningene sine.

I realiteten har naboene våre bygget fornybar kraft som gale. NVE anslår at kraftoverskuddet i Norden kan bli på 68 TWh i 2040. Det skyldes i stor grad at svenskene og danskene har bygget enormt mange vindmøller. Mens vindkraft utgjorde 2 prosent av den nordiske kraftproduksjonen i 2005, ligger den an til å stå for 30 prosent innen få år.

Foto

Kjetil Kjenseth sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Venstre. Foto: Stortinget.

– Det har vært et svært vellykket samarbeid som gjør at Norden ligger nesten 25 år foran Europa på dette området. Det er først nå de tar grepene som Eivind Reiten gjorde som olje- og energiminister for Senterpartiet på 90-tallet, sier Kjenseth.

Kraftoverskuddet er i et normalt år på 15 TWh som kan eksporteres via utenlandskabler. Samtidig er det korte perioder hvor selv vi produserer litt for lite strøm, og da importerer vi, mest fra Sverige og Danmark.
Dette har vært en gunstig ordning, ifølge NVE som forventer at Norge vil ha kraftoverskudd i flere tiår.

I løpet av de neste par årene øker Norges utvekslingskapasitet med om lag 50 prosent, til 9000 MW, gjennom nye kabler til Tyskland og Storbritannia. Kraftnæringen tjener godt på kablene fordi prisene på strømmen er høyere i utlandet. Tall fra Olje- og energidepartementet har vist at utenlandskablene ga 7,2 milliarder kroner i ekstra inntekter over en 12-årsperiode.

Det er kommuner, fylkeskommuner og staten som eier 90 prosent av kraftkapasiteten i dag og som i første omgang tjener på å selge kraften dyrere utenlands. Økte skatter og avgifter kommer fellesskapet i større grad til gode. Av eksisterende vindkraftanlegg eier utenlandske selskap rundt 60 prosent, mens resten av eid av kommuner, Statkraft og enkelte mindre private investorer. I 2018 kom strømindustriens totale årsresultat på 23,5 milliarder kroner.

Konsesjoner skal strammes inn

Terje Halleland sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Frp. I sommer påpekte han at utbyggerne har fått forlenget konsesjonene sine i for mange år. «Når du da kommer med en utbygging 15 år etter at konsesjon er gitt, har det blitt færre, men mye større møller. Kommunen har gjerne bygd nye hyttefelt og boligfelt, noe som gjør at vindmøllene kommer mye nærmere bebyggelsen enn det som var tenkt».

Kjenseth mener det skal bli bra å få ryddet opp i konsesjonene.

– Det blir det strammet inn på tidsbruken før de kommer igang nå, sier han.

I Stortingsmeldingen om vindkraft som ble lagt frem før sommeren legges det også opp til forbedret dialog med lokalsamfunnet.

– Det skal legges mer igjen for de som gir fra seg en kjær naturressurs, sier han.
I meldingen antydes det også at det må gjøres samfunnsøkonomiske analyser av vindkraftutbyggingen. I utgangspunktet blir det vanskeligere å bygge ut subsidiert vindkraft med et slikt krav. Kjenseth påpeker at samfunnsøkonomiske analyser er helt avhengig av hva hvilke forutsetninger man tar med.

– Setter man en høy pris på utslipp, faller oljeprisen mens strømprisen øker. Da blir i hvert fall vindkraften lønnsom for samfunnet, sier han.

Langt fremme innen digitalisering

Flere av grepene har satt Norge i en posisjon, sammen med Sverige, hvor vi er langt fremme innen digitalisering av kraftsystemet, forteller Kjenseth. NOrge har blant annet en egen klynge for bedrifter som digitaliserer kraftbransjen.

– Antallet elbiler øker, batterikapasiteten går opp. Vi får et helt annet spillerom for lagring av strøm og utjevning av forbrukstopper fremover. Det å satse på et smart energisystem vil være en kjempegod investering som potensielt kan spare oss for unødvendige investeringer i ny kapasitet, sier Kjenseth.

Strøm er billig i Norge

Kraftprisene er rekordlave etter et veldig fuktig år. Prisen har vært helt nede i 10 øre/KWh. Prisene i nabolandene er som regel en del høyere enn i Norge. På vanlig dag i september 2020 ligger systemprisen i norske soner på 20 øre/KWh mens den ligger på 40 i Sverige.

Strømmen skal trolig bli litt dyrere også hos oss. Men kanskje ikke så mye dyrere enn det nivået som har vært vanlig. De siste årene har en vanlig pris på strøm i Norge vært et sted mellom 30 og 45 øre per KWh. Avgifter og nettleie kommer i tillegg og utgjør rundt halvparten av strømregningen. NVE forventer at prisen på strøm skal ligge på rundt 43 øre per KWh i 2040.

Dette er usikre anslag. Bare siden den analysen ble laget høsten 2019, har situasjonen endret seg en del. Man vet fortsatt lite om koronaviruset vil føre til mer bruk av hjemmekontor og dermed også potensielt betydelige endringer i energibruken til transport og oppvarming.

Men tallet er forholdsvis lavt når en vet at NVE har tatt høyde for at det bygges ut en del vindkraft i Norge og Sverige og at klimapolitikken i Europa gir gradvis høyere pris på CO2-utslipp som gir høyere strømpriser. Det er også regnet på hva som skjer når svensk kjernekraft gradvis fases ut.

Så selv om strømmen skal bli dyrere, ville den blitt enda dyrere uten vindkraft. 1000 kroner per år blir forskjellen for en norsk husholdning i 2030 mellom et energisystem med lite vindkraft sammenlignet med ett med mye vindkraft, ifølge NVE. I 2040 kan forskjellen ha økt til om lag 2000 kroner per år.

Spørsmålet er om det er nok i kompensasjon for de 100 døde havørnene ved Statkrafts vindkraftverk på Smøla.