Asylkvoter ut og returhjelp inn i EUs nye migrasjonspakt

Obligatorisk omfordeling i perioder med press og mange ankomster på kort tid har vært en viktig grunn til at tidligere forsøk på å bli enige har strandet.

Innenrikskommissær Ylva Johansson foreslår i stedet en mer fleksibel ordning. Dersom et land opplever stort press, kan det be kommisjonen om hjelp. Hvis kommisjonen er enig, må alle medlemsland bidra, men det trenger altså ikke skje i form av overføringer.

Et alternativ er at land kan hjelpe til med retur av personer som har fått avslag. Det er ikke først og fremst snakk om praktiske tiltak som fly eller annen transport, men en diplomatisk innsats for å få i stand avtaler med mottakerlandet. Dersom dette ikke lykkes, må landet som tok ansvar for tilretteleggingen, selv ta over personene det gjelder.

– Det går også an å hjelpe på andre måter, som å bygge mottakskapasitet eller bistå overfor tredjeland, men det må ikke bli en for stor del av hjelpen, forklarer den svenske kommissæren.

To køer

Returer har fått en sentral plass i forslaget Johansson og visepresident Margaritis Schinas legger fram onsdag.

Allerede ved ankomsten til EUs yttergrense skal det skje en grovsiling. Registreringen strammes opp, og identitets-, helse- og sikkerhetskontroll skal skje innen fem dager. Her skal det også tas fingeravtrykk, som registreres i databasen Eurodac. Deretter sendes asylsøkerne inn i to køer. Personer fra land som sjelden innvilges asyl i EU, settes i hovedsak i en hurtigkø.

– I fjor hadde vi 140.000 irregulære ankomster. Flertallet av dem er ikke flyktninger, men kommer til å få et negativt vedtak, sier Johansson til svenske og finske journalister.

– Våre forslag innebærer en tydelig, rettferdig og hurtig grenseprosedyre, så folk ikke må vente i uvisse, sier hun på pressekonferansen med Schinas.

Tilknytning åpner for overføring

Selve asylbehandlingen skal som hovedregel fortsatt skje i det landet asylsøkeren først kommer til. Det blir ikke tillatt å reise videre, unntatt for enkelte grupper.

I dag kan personer som har ektefelle i et annet EU-land bli overført dit for å få søknaden sin behandlet. Dette skal utvides til også å gjelde søsken. I tillegg kan folk som har studert eller jobbet i et EU-land tidligere eller har visum fra et land, overføres dit.

De som har stiftet familie underveis, for eksempel i et transittland, skal holdes samlet.

Vil ikke sette tak

Det nye forslaget vil også forby kriminalisering av frivillige som hjelper asylsøkere. I tillegg skal det innføres ekstra overvåking for å unngå at folk blir presset tilbake uten å få saken sin vurdert.

Johansson vil ikke komme med noen volummål, altså noen tall for hvor mange asylsøkere EU skal ta imot.

– Asylretten er ikke forenlig med å sette et slikt tak, sier hun.

Sammen med skjerpet grensekontroll, går kommisjonen inn for «skreddersydde samarbeid til gjensidig nytte» med tredjeland. Slik vil de da blant annet bekjempe menneskesmugling. Johannson legger til at det ikke er aktuelt med leirer utenfor EU.

Optimist

Forslaget skal nå behandles parallelt i EU-parlamentet og i medlemslandene. Der er det duket for tøffe diskusjoner, og Johansson er forberedt på at meningen vil være delte om det hun foreslår.

– Vi kommer til å ha 27 land som ikke er fornøyd. Men egentlig er det bedre med 27 som er misfornøyd, men villige til å forhandle, enn om halvparten hadde sagt «perfekt» og den andre halvparten noe annet, sier den svenske kommissæren. Hun tror ikke det blir lett, men hun er likevel optimist og advarer mot å dramatisere migrasjonsspørsmålet.

– Det handler om å være pragmatisk og løse de problemene vi har. Migrasjon er normalt. Det har alltid vært der og vil alltid finnes og bidrar til å gjøre EU rikere. Vår oppgave er å håndtere det på en bra måte.