Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide mener iskanten ikke trenger å utgjøre noen absolutt grense for hvor langt nord Norge kan drive med leting etter olje og gass.
Arbeiderpartiet åpner for å slå hull på iskanten
Denne uka har regjeringen som mål å legge fram en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. Den vil gi svar på hvor regjeringen ser for seg at den politisk betente iskanten skal gå.
Iskanten har i praksis vært regnet som grensa for hvor langt nord det skal være tillatt med oljevirksomhet. Men fullt så enkelt er det ikke, mener Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.
Det forvaltningsplanen gjør, forklarer han, er å definere området nord for iskanten som en SVO, det vil si et særlig verdifullt og sårbart område. Det betyr strengere krav, men ikke et forbud mot petroleumsaktivitet.
– Det at du definerer noe som et særlig verdifullt og sårbart område, er ikke det samme som at det blir vernet, fastholder Eide.
– Dette er ikke en verneplan. Det er en forvaltningsplan, sier han.
Strid om definisjonen
Bakteppet er en strid med både faglige og politiske overtoner om hvordan iskanten skal defineres.
I dag regnes iskantsonen som de områdene hvor det i gjennomsnitt er is minst 30 prosent av dagene i april. Men miljøfaglige instanser som Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har gått inn for en ny definisjon der grensa settes til 0,5 prosent.
En slik definisjon vil bety at iskanten trekkes vesentlig lenger sør enn i dag.
Eide er for sin del åpen for at Stortinget kan lytte til dette rådet, men samtidig holde døra på gløtt for oljeaktivitet nord for den nye iskanten.
Frykter «sveitserost»
Venstres Ketil Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er bekymret over signalene. Venstres standpunkt er at Stortinget må si klart nei til petroleumsaktivitet nord for iskanten.
– Hvis man ender opp med å sette en symbolsk grense på 0,5 prosent, og så gir dispensasjoner nord for dette, da har man egentlig bare laget en sveitserost, sier Kjenseth til NTB.
– Det er viktig at vi setter en iskant som blir respektert.
Bekymringen deles av SVs Lars Haltbrekken. Han frykter en «gjennomboret» iskantsone i nord.
– Grensa for iskanten må gå der forskerne sier den går. Dette er ikke en grense som kan defineres av politikerne, sier Haltbrekken.
Kompromissforslag i vente
Nøyaktig hva regjeringen vil gå inn for, er ennå ikke kjent.
Men kilder tett på diskusjonene bekrefter overfor NTB at regjeringen legger opp til å flytte iskanten lenger sør enn i dag. Det vil da bli snakk om et kompromiss som verken ligger på 30 prosent eller på 0,5 prosent, men et sted mellom disse to ytterpunktene.
Et forslag som har vært mye diskutert i prosessen, er en ny definisjon på 15 prosents isutbredelse.
Innad i regjeringen har Venstre og KrF begge gått inn for å trekke iskanten lenger sør, mens Høyre har holdt kortene tett inntil brystet.
Frp, som gikk ut av regjeringen i januar, har på sin side stått alene blant partiene på Stortinget om å ville trekke iskanten lenger nord.
