iStock / Dragan Mihajlovic
Ap stiller krav om havvind på sokkelen
Arbeiderpartiet ser ut til å ha landet på at oljeplattformene skal få mesteparten av strømmen sin fra havvind.
Målet skal være å verne om kraftkrevende industri på land, noe fagbevegelsen har vært opptatt av en stund nå.
– Vi er klare til å stille krav til oljeselskapene om at de må hente kraft til elektrifisering fra havvind, sier Åsunn Lyngedal, stortingsrepresentant for Ap og medlem av næringskomiteen, ifølge avisen.
Klassekampen erfarer at partiet ikke vil kreve at all kraft skal komme fra havvind, og at mye er avhengig av om partiet kommer i posisjon og får kontroll på riktig departement etter valget.
-
LES OGSÅ | Dagens Perspektiv om havvind
Debatten svinger
Elektrifisering av norsk sokkel har vært ønsket av Stortinget som i sin tid vedtok å forsyne Johan Sverdrup-feltet med strøm.
Det gir direkte kutt i norske CO2-utslipp ved at oljeplattformene slutter å forbrenne gass til driften. På de 16 feltene som har vedtatt å ta i bruk kraft fra land, anslår Oljedirektoratet utslippene vil reduseres med 3,2 millioner tonn CO2 per år.
Men globalt trenger ikke utslippene å gå ned i det hele tatt fordi gassen blir solgt til utlandet og forbrennes der i stedet.
Fortsatt er det politisk flertall for elektrifisering. Men manglende global klimagevinst er bakgrunnen for at MDG ikke lenger støtter politikken. Frp er skeptiske til kostnadene.
Dyrere å slippe ut
For oljeselskapene blir det stadig mer økonomisk interessant å kutte utslippene. De er omfattet av EUs kvotesystem for CO2-utslipp, og der har prisene økt kraftig i det siste.
CO2-avgiften i petroleumssektoren øker med 10,4 prosent neste år til 1,27 kroner per liter og 8,76 kroner per standardkubikkmeter naturgass som slippes ut.
I tillegg er oljesektoren kvotepliktige. Torsdag endte prisen på en utslippstillatelse CO2 på 30,88 euro per tonn. Det tilsvarer 330 kroner. Sist man så slike høye nivåer var i 2006.
Ifølge Financial Times skyldes økningen, som har pågått en stund, forventninger om tøffere klimakutt i EU. Fredag ble det klart at EU vedtok minst 50 og opptil 55 prosent kutt fra 1990-nivået innen 2030 – en skikkelig innstramming av det tidligere målet om kutt på 40 prosent.
Dyrt å elektrifisere
Men skal oljeselskapene elektrifisere alle plattformene, kreves store mengder kraft, og det er dyrt å koble seg på strømnettet på land.
Nylig ga Olje- og energidepartementet et svar på hva det vil koste. Så langt har tiltakene kostet mellom 1500 og 8000 kroner per reduserte tonn CO2. Det er blant de dyreste klimatiltakene man kjenner til.
Dette er før man regner inn potensielle gevinster av å utvikle en egen norsk industri for havvind. Menon Economics har anslått at det vil kunne
Det er liten grunn til å forvente at det blir billigere å elektrifisere med havvind. Uansett vil en betydelig del av kostnadene falle på fellesskapet.
For en løsning for oljeselskapene er å bygge ut havvind-parker som forsyner oljeplattformene med fornybar kraft. Men de betaler lite av dette selv. Equinors såkalte Hywind Tampen-prosjekt har fått 2,3 milliarder i støtte av Enova.
Skatteproblematikk
Videre skal prosjektet bygges i henhold til petroleumsloven slik at det kan innregnes i oljeselskapenes ordinære regnskaper som en investering og slik sett omfattes av leterefusjonsordningen. Kritikere har pekt på at det betyr at staten tar 95 prosent av kostnaden.
Da da ekspert på EU-lov Herrera Anchustegui snakket med Dagens Perspektiv om problemstilling i høst, var han på at loven åpner for denne ordningen og at det vil være attraktivt å benytte den, men at det blir feil å snakke om manglende lønnsomhet ved prosjektene.
– Vindkraftverk som kobles til en oljeinstallasjon kommer aldri til å selge strøm til kunder. Derfor gir det liten mening å snakke om overskudd og skatt. Det kan anses som en innsatsfaktor som bidrar til å gjøre produksjonen av olje litt renere, sier han.
Vindkraft som ikke knyttes til en oljeinstallasjon og som selger strøm til et europeisk strømnett, må bygges ut etter havenergiloven og følge vanlige skatteregler.
