Akson overlevde 2020 − så vidt

Det omtales som et mirakel. I det vitenskapelige magasinet Nature vises det til at forskere har lykkes med å gi blinde mus synet tilbake. Gjennombruddet har skjedd blant annet ved å «gjenopplive» fornyelsen av de lange trådaktige nervecellene mellom hjernen og øynene, de såkalte aksonene.

Akson-celler kan bare overleve og reparere seg selv, dersom de blir skadet mens de er «unge». Modne nervetråder, er dømt til å forvitre. Men nå har altså forskningen funnet en «ungdomseleksir» med stort potensial.

Kanskje den også virker på IKT-prosjekter. For det politiske spillet om Akson har rast frem og tilbake det siste året og endt med gjenoppstandelse.

Det kan også godt omtales som et mirakel. Prosjektet er blitt kritisert av IKT-bransjen for å være for ambisiøst, og av media for å være konsulentstyrt.

Enkelte kommuner, som Oslo og helsebyråd Robert Steen, har ment de store summene og den lange tidshorisonten innebar for høy risiko. Oslo har derfor valgt å utvikle egen løsning, og er i gang med arbeidet.

LES OGSÅ | Det offentlige bygger opp egne «konsulentmiljøer» for å lykkes med digitalisering.

Da Frp brøt ut av regjeringen i januar var det ikke lenger et opplagt politisk flertall for å gi statlige midler til prosjektet som skal sørge for pasientjournalløsninger for kommunene og bedre digital samhandling.

Midlene lå likevel i Statsbudsjettet for 2021. Men i Frps alternative budsjett var de tatt ut.

Det kunne se ut som Akson-prosjektet skulle ende med e-helsedirektør Christine Berglands avgang i november.

Så fikk historien enda en vri. I budsjettavtalen mellom Frp og regjeringen var midlene tilbake igjen slik at journalprosjektet, som nå skal styres av kommunene, kan fortsette.

Også den delen av prosjektet som handler om helhetlig samhandling og som Direktoratet for e-helse fortsatt skal ha ansvar for, fikk startmidler i budsjettet.

Avventer endelig vedtak

Fungerende direktør i Direktoratet for e-helse, Karl Vestli, er avventende. Han sier til Dagens Perspektiv at de har registrert at både helhetlig samhandling og Akson journal ligger inne i budsjettforliket, men at budsjettet ennå ikke er vedtatt:

– Helhetlig samhandling og Akson journal vil sammen med etableringen av Helseplattformen i Midt-Norge og videreutvikling av eksisterende journalløsninger ved sykehusene, utgjøre veien frem mot målet i stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal».

KS og OED enige om samarbeid

I november inngikk Helse- og omsorgsdepartementet og KS en samarbeidsavtale om innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene. Avtalen gjelder fra 3. desember 2020.

− Med denne samarbeidsavtalen legger man til rette for å innføre nasjonale løsninger som gir gevinster i form av bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

− Skal vi lykkes er det viktig at innføringsaktivitetene prioriteres og koordineres i fellesskap, og at kommunesektoren settes i stand til å understøtte disse. Tydelige utviklings- og innføringsplaner for nasjonale e-helseløsninger må gi forutsigbarhet for kommunesektorens aktiviteter og planer, sier styreleder i KS Bjørn Arild Gram.

I avtaledokumentet heter det at KS har en intensjon om å bidra til å etablere et felles veikart og planer om for innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunal sektor.

HOD skal bidra med økonomisk støtte til KS for å drive nettverket for innføring, mens Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF i tillegg bidrar med ressurser for å understøtte innføring i kommunene.

Andel kommuner som har tatt i bruk de nasjonale e-helseløsningene er nevnt i dokumentet som en indikator på måloppnåelse.