6 til 7 ganger høyere pris på CO2-utslipp i løpet av de neste 10 årene

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra regjeringen gjort en analyse av hvordan Norge kan kutte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 50 prosent fra 2005-nivå til 2030.

Ikke-kvotepliktig sektor består blant annet av jordbruk, avfallsforbrenning, havbruk og sjøfart, bygg og anlegg og all transport utenom luftfart. Resten av de norske utslippene, fra for eksempel oljeindustrien, inngår i EUs system for utslippskvoter.

SSB har i analysen identifisert kostnadene ved å undersøke hvor høy utslippspris på klimagasser vil måtte bli nødvendig i ikke-kvotepliktig sektor for å nå målet sett i forhold til en referansebane hentet fra Nasjonalbudsjettet.

Analysen viser at utslippsprisen må opp til et sted mellom 3000 og 3500 kroner per tonn for å føre til at aktørene når utslippskuttet skissert i Klimakur 2030 – altså rundt 5,6 millioner tonn CO2.

Med en slik pris vil man først innføre det billigste tiltakene, men det vil også sørge for at selv de mest kostbare gir mening.

I Klimakur var det en lang rekke forslag til tiltak som man forventer vil koster over 1500 kroner per tonn.

• LES OGSÅ | Klimakurens kostbare bivirkning

• LES OGSÅ | Klimapolitikkens djevelske detaljer

CO2-avgiften ligger i dag på rundt 500 kroner per tonn. Det blir altså snakk om en potensiell kostnadsøkning på 600 til 700 prosent.

SSB anslår at utslippskuttet vil koste de samme aktørene totalt 7,6 milliarder kroner i 2030 sammenlignet med dagens pris på CO2-utslipp.

­− Kostnadene reflekterer hva det i 2030 koster bedrifter og husholdninger direkte å endre atferd og velge dyrere teknologier med mindre utslipp, sier Taran Fæhn som har ledet prosjektet i SSB i en kommentar.

Større kostnader for samfunnet

SSB regner videre at de samfunnsøkonomiske kostandene blir dobbelt så store fordi klimapolitikken ikke er effektiv – i den forstand at vi bruker mye mer penger på enkelte klimatiltak, som elbiler for eksempel, enn vi får igjen i klimagevinster.

SSBs modell indikerer også at det vil føre til redusert arbeidstilbud. Til det foreslår ekspertene lavere skatt.

– For å motvirke en slik negativ effekt har vi også sett på hvordan klimapolitikken kan kombineres med å kutte i skatten på arbeidsinntekt. Det vil nær halvere nyttetapet, sier Fæhn.