300.000 studenter vender i disse dager tilbake til campus. En god del av dem til OsloMet.
Berit Roald / NTB scanpix
300.000 studenter med én meters avstand
300.000 studenter over hele landet skal i disse dager ut av parkene og inn på campus. Å opprettholde et høyt smittevernsnivå blir en utfordring både for studentene og de ansatte ved landets universiteter og høyskoler.
15. juni vedtok regjeringen og helsemyndighetene å åpne opp universiteter og høyskoler igjen etter at disse hadde holdt stengt siden midten av mars. Men det er første denne uken det virkelig blir nytt liv ved de ulike studiestedene. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har siden alt ble stengt ned i mars hatt løpende møter med alle rektorene og med forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Aasheim om situasjonen.
UHR har ut fra dette foreslått hvordan gjenåpning av universiteter og høyskoler bør skje.
– Og det vi ser nå er ganske likt det vi har foreslått. Tidspunkt for åpning har vi imidlertid overlatt til helsemyndighetene, sier Dag Rune Olsen. Han er rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder i Universitets- og høgskolerådet.
Må fikse smittevern
Dag Rune Olsen er rektor ved UiB og styreleder i UHR. (Foto: UiB) 
De felles retningslinjene går ut på hvem som skal få tilgang til campus, hvilke studenter som prioriteres for «fysisk undervisning» og når de ulike studentgruppen skal få tilgang.
I tillegg handler rådene fra UHR om hvilke smittevernhensyn som må tas ved det enkelte studiested. I tillegg har de enkelte studiestedene utarbeidet egne retningslinjer.
Totalt skal 300.000 studenter begynne å studere eller vende tilbake til campus ved landets universiteter og høyskoler. Og selv om en del av undervisningen, særlig for de høyere årskullene, fortsatt vil være digital, vil det være en utfordring å ta i mot alle sammen på en trygg måte.
Minimum én meters avstand til alle, nok stasjoner for sprit og håndvask, rutinemessig rengjøring mellom hver forelesning, er blant reglene UHR har pålagt alle institusjonene å følge. Dessuten skal alle studiestedene ha egne smittevernsveiledere som skal bidra til å gi studenter og ansatte en så trygg hverdag som mulig.
– Klarer vi ikke å følge dette i praksis, så må vi leie ekstra lokaler og ansette flere folk, sier Dag Rune Olsen.
Styrelederen forteller at UHR er svært opptatt av å følge med på utviklingen i smittetallene for aldersgruppen 20 til 25 år både lokalt og nasjonalt for å se hvordan dette utvikler seg og om man eventuelt må sette inn nye tiltak.
Også de ansatte bør «på campus»
UHR forventer at de fleste ansatte ved universitetene og høyskolene nå vender tilbake på kontorene og klasserommene sine.
– De fleste ansatte er motivert, det både tror og håper jeg. Vi forventer at de fleste vender tilbake. Men fortsatt så må vi belage oss på at del av arbeidstiden blir på hjemmekontor. Det ligger vel an til en 50/50-fordeling hjemme og på campus for de fleste, ser det ut til, sier Olsen.
– Det er viktig at de ansatte føler seg trygge på jobb. De som tilhører en risikogruppe vil selvsagt kunne jobbe hjemmefra i langt større grad, legger han til.
Munnbind og smittesporing
Mandag denne uken hadde UHR styremøte, der man blant annet diskuterte bruk av munnbind.
– Vår anbefaling er at der undervisningssituasjonen gjør det er vanskelig å opprettholde regelen om en meters avstand, så anbefaler vi bruk av munnbind. Det kan for eksempel dreie seg om veiledningssituasjoner eller felles aktiviteter. Ellers ber vi både studenter og ansatte følge de lokale anbefalingene om munnbind ved reiser til og fra campus, seir Dag Rune Olsen.
Smittesporing er et annet tema UHR har drøftet mye.
– Det er smitte i samfunnet, og derfor er det svært viktig at vi holder rede på hvem som deltar på de ulike aktivitetene. De ansatte har adgangskort som registrerer når de er på campus. Studentene må selv melde seg på forelesninger. Dermed kan vi bidra til raskere smittesporing om noen blir smittet ved en av undervisningsinstitusjonene, forteller Olsen.
Flere av de store institusjonene våre sier de kan bidra med testkapasitet selv
Etterlyser større testkapasitet
Men Dag Rune Olsen og UHR etterlyser større kapasitet på smittetesting. 300.000 studenter skal i disse dager tilbake på campus. Da bør testkapasiteten opp.
– Flere av de store institusjonene våre sier de kan bidra med testkapasitet selv. Blant annet gjennom bedriftshelsetjenesten.
Men selv om norske studenter allerede har satt sitt preg på nyhetsbildet den siste tiden, har man ikke opplevd nevneverdig stor smittespredning i studentmassen. I hvert fall ikke i Bergen, der Dag Rune Olsen er rektor.
– Fadderuken har jo vært en utfordring … Den er heldigvis over, og det er ingen smitte å spore etter fadderuken i Bergen. Det er jeg veldig glad for. Bare i Bergen får vi jo nå 20.000 studenter til byen.
Vil ta tid
Selv frykter Dag Rune Olsen at vi vil måtte leve med koronaspøkelset hengende over oss i lang tid framover.
– Jeg har ingen tro på at vi kan vende tilbake til normalen verken i løpet av høsten 2020 eller våren 2021. Jeg tror vi må forholde oss til smittevernstiltak i lang tid framover, sier han.
Også Olsen ser en del positiv læring fra nedstengingsperioden. De fleste av oss reiser mindre og har blitt mye bedre og mer komfortable til å bruke digitale verktøy
– Men vi er jo bekymret for at økt sosial isolering kan være en mental utfordring for mange.
Jeg er likevel bekymret for de langsiktige konsekvensene, særlig når det gjelder forskningen
Frykter faglig svekkelse
Når det gjelder det faglige nivået på norsk forskning og høyere utdanning, vil koronasituasjonen få konsekvenser, frykter Dag Rune Olsen.
– Vi har sett at det ikke er like enkelt å gjennomføre mye av forskningen vår. Særlig feltstudier eller der man er avhengig av tilgang til laboratorier har vært skadelidende. Det er bekymringsfullt hvis dette vedvarer, framhever han.
Studentenes prestasjoner har imidlertid ikke hatt negative utslag av korona foreløpig. I alle fall ikke ved Olsens eget universitet.
– Universitetet i Bergen skal snart legge fram resultater fra våres eksamensperiode. Det vi ser er at vi faktisk har fått litt bedre resultater enn tidligere. Koronasituasjonen har så langt altså ikke ført til mer stryk eller større frafall. Men jeg er likevel bekymret for de langsiktige konsekvensene, særlig når det gjelder forskningen, sier Dag Rune Olsen.
