Arbeiderpartiet mener regjeringen bryter politiforliket

Regjeringens politireform totalslaktes av politifolk.

I ny forskning kommer det frem at ytterst få med uniformen på synes reformen, som i utgangspunktet var et resultat av et tverrpolitisk forlik mellom de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet, i det hele tatt gir mening.

Nå anklager leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), regjeringen for brudd på forliket.

– Jeg tar avstand fra gjennomføringa av politireformen, slik det er nå. Det er ikke i tråd med det vi ble enige om. Det betyr også at de ikke kan smykke seg med et bredt flertall bak gjennomføringa de nå driver med, sier hun til Dagens Perspektiv.

Foto

Lene Vågslid (Ap) leder Justiskomiteen på Stortinget. (Foto: Stortinget)

Ressursmangel i distriktene 

Vågslid legger særlig vekt på forutsetningen for forliket om at det ikke skulle være en sparereform. Men slik har det blitt, mener hun.

I forskningsrapporten fra Politihøgskolen som ble presentert denne uken skrives det at reforman fortsatt er i en tidlig fase, og at forskerne derfor er «sterkt kristiske til at det allerede nå skal ta ut effekter av reformen».

– Jeg er veldig forsiktig med å bruke ordet «krise». Men nå er det det, mener Vågslid.

Hun viser for eksempel til Møre og Romsdal politidistrikt, der det snakkes om å stenge hele etterforskningsavdelingen ved Molde politistasjon fordi arbeidspresset er helseskadelig.

Regjeringen har gjentatte ganger forsvart seg med at overføringene til politiet er rekordstore. Siden Erna Solberg kom til makta har politibudsjettet økt med fem milliarder kroner.

Likevel mener Vågslid at politidistriktene har blitt underbudsjettert kraftig, særlig de to seneste årene. At overføringene til politiet er rekordstor er uinteressant, mener hun, så lenge fordelingen er som i dag.

– Det vi ser er at de store pengene går til de tyngste beredskapsinvesteringene – som er bra – men man glemmer driften av sektoren.

I tillegg tynger ostehøvelkuttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen etaten, mener Vågslid. Samtlige lokallag i Politiets Fellesforbund varslet tidligere denne uken at det må gjennomføres nedbemanninger i år.

– Hovedproblemet er at distriktene ikke prioriteres, sier Vågslid.

Krf-effekt

I den nye regjeringsplattformen som ble presentert denne uken fastholder regjeringen imidlertid at de vil prioritere økte midler til nettopp distriktene fremfor til Politidirektoratet. Standpunktet er videreført fra Jeløya-plattformen.

Regjeringen legger også opp til at Politidistriktene i større grad skal disponere sine ressurser slik de selv mener er hensiktsmessig.

Vågslid håper at Krf kan bidra til at regjeringen og justisminister Tor Mikkel Wara setter av mer penger til reformen i vårens reviderte nasjonalbudsjett.

– Politiet i distriktene står nå i en veldig alvorlig situasjon. Det må Tor Mikkel Wara sørge for å rydde opp i. Ellers kommer denne reformen til å bli fullstendig mislykka, sier Ap-politikeren.

Wara: – Gi reformen tid

Forskningen som ble presentert av PHS tidligere i uken er på linje med det forskerne Vanja Lundgren Sørli og Paul Larson ved samme skole skrev i boka «Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis» i desember.

Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara mener det er for tidlig å felle en dom over prosessen.

– Det er ikke overraskende at det er en viss utålmodighet i organisasjonen etter å se resultater i det praktiske arbeidet. De neste årene vil Norge gradvis få et bedre og mer moderne politi. Kriminaliteten har endret seg, nærpolitireformen er en langsiktig plan for utvikling av politiet, sier han.

I februar kommer den tredje evalueringsrapporten av reformen fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

De foregående har vært svært kritisk til både arbeidet med intern tillitsbygging, kommunikasjon, detaljstyring, kulturutvikling og ledelse.

Wara forventer at februar-rapporten vil si mer om status for implementeringen av reformen i distriktene.

– Kvalitet koster, krever tid og ressurser. Difi har gjennom hele reformperioden foretatt en evaluering av reformarbeidet. Rapportene derfra sier oppsummert at reformen i hovedsak går som planlagt, sier Wara.