– Vi må tenke nytt om beredskap

Generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet mener beredskapsetatene og de frivillige beredskapsorganisasjonene bør samarbeide tettere for å skape en bedre og mer effektiv beredskap i hele landet.

Digitaliseringen gir muligheter, mens de varslede offentlige inntektene de kommende ti-årene vil være en begrensning.

Derfor bør beredskapsaktørene i både frivillig og offentlig sektor legge hodene i bløt og lete etter muligheter som kan opprettholde og forbedre beredskapen her til lands, mener generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.

– For eksempel kan samhandlingen mellom de frivillige beredskapsorganisasjonene bli bedre, sier hun, og utdyper: 

– Det er viktig at vi ikke kannibaliserer hverandres kjerneområder, men heller utfyller hverandre og trekker veksler den spesialkompetansen hver og en av oss har. På den måten bygger vi organisasjonene sterkere, og det blir enda lettere å finne opp-sider hvor vi kan bidra inn mot hverandre, sier Lind.

På lag med det offentlige

Generalsekretæren ser imidlertid skjær i sjøen. Hun er bekymret for regelverk- og kontrollutviklingen i offentlig sektor.

– Vi blir stadig utfordret på regelverksiden, med ulike forskrifter og nye kontroller og stadige tilsyn.

– Jeg tør påstå at vi i Redningsselskapet har opplevd mer kontroll de seneste årene, sier Rikke Lind, som mener det er på tide å gi de ulike aktørene mer tillit. Det vi trenger er tillit til å drive og utvikle våre tjenester. Også en beredskapsorganisasjon som vår må ha mulighet til å drive innovasjon.

– Vi må virkelig få fart på både digitaliseringsministeren og beredskapsministeren. Derfor vil jeg gjerne invitere alle beredskapsaktørene til bords for å diskutere nye muligheter og ikke minst et tettere samarbeid, sier Rikke Lind.

I dag er det kitere som havarer i indre Oslofjord

Beredskapen må følge samfunnsutviklingen

Beredskapsorganisasjonene må endre seg når samfunnet ellers gjør det, er Rikke Linds anliggende.

– Også beredskapsorganisasjoner trenger nye verktøy som er tilpasset dagens «kunder». Vi må derfor tenke annerledes. For oss i Redningsselskapet handler det om å se utover den tradisjonelle båten, sier hun.

Ifølge Lind er det i dag 200.000 «myke» trafikanter på sjøen. Det er kitere, kanoer, kajakker, seilbrett, surfebrett og stå-brett. Denne typen bruk av sjøen har vokst enormt de seneste årene.

– Du trenger ikke alltid stor redningsskøyte for å redde en av sjøens mykere trafikanter. Derfor har Redningsselskapet bestilt flere små redningsbåter. Vi har også utviklet vår egen beredskapsklokke, med nødknapp som sender ut posisjon øyeblikkelig hvis du trenger hjelp på sjøen, forteller hun.

– Redningsselskapet startet sin virksomhet for 130 år siden med å bistå fiskeskøyter langs kysten og langt til havs. I dag er det kitere som havarer i indre Oslofjord.

– Vi skal fortsatt bistå fiskefartøy i nød, men kundegruppene og antallet som har behov for hjelp er blitt uendelig mye større. Vi får hele tiden nye brukere av kysten vår. Det betyr at vi må kunne snu oss raskt å justere våre tjenester i tråd med brukergruppene, framhever Rikke Lind.

Foto

Egenutviklet. Rikke Lind viser stolt fra Redningsselskapets nye beredskapsklokke, med en nødknapp som sender ut posisjon øyeblikkelig hvis du trenger hjelp på sjøen. (Foto: Frode Pedersen, Redningsselskapet)

Apper og droner

Andre beredskapsaktører og myndighetene bør også gjøre det, mener hun.

– Hvis målet er at ingen skal drukne, må vi tenke utenfor båt-rekka. Vi må utnytte det digitale universet i større grad. App-teknologien, ta i bruk droner både over og under vann. Dele data i mye større grad enn det som har vært vanlig i beredskap-Norge. Vi må motivere våre egne og andre til å tenke nytt for oss, sier Lind, og forteller at Redningsselskapet har etablert en ordning med interne stipender til å utvikle innovasjon og egne medarbeideres gode ideer.

– Vi må rett og slett fjerne flest mulig av de gamle organisatoriske og strukturelle hindringene, og bli mer opptatt av hvordan vi som samfunn sammen kan løse beredskapsoppgavene.

Vi bør se mer på oppgavene som skal løses, ikke på etatene som skal løse dem

Samhandling

Teknologi alene vil ikke optimalisere beredskapen. Mer samarbeid og sterkere samhandling mellom etater og organisasjoner er derfor et annet stikkord for Rikke Lind. Redningsselskapet har lenge samarbeidet med politiet om transport på sjøen. Flere steder langs kysten, der det ikke finnes egne politibåter, kan Redningsselskapet transportere politifolk på oppdrag.

– Politiavtalen er blitt et bevis på at det å dele på ressurser, samtidig som vi ivaretar respekten for hverandres kompetanse og ansvarsområder, har vært en suksess slik vi ser det. Kanskje går det an å utnytte denne muligheten enda bedre? Hva med ambulanse, brann og andre frivillige organisasjoner? spør Lind.

– Jeg har deltatt på flere øvelser der det ligger en redningsskøyte, en brannbåt, en politibåt og en ambulansebåt ved siden av hverandre. Kunne det holdt med én eller to av dem? Samtidig som de ulike etatenes fagfolk likevel deltok?

– Vi må tenke på hva som er bra ressursutnyttelse for samfunnet og for miljøet. En redningsskøyte er en stor investering og en plattform som vi gjerne vil dele med flere.

Tillit og ledelse

Det er et faktum at de offentlige ressursene vil bli knappere i årene som kommer. Da må de midlene vi har til rådighet også brukes smartere, mener Rikke Lind.

– Kanskje vi skal investere beredskapsmidlene i fellestjenestene, og ikke bare tenke på hvor mye penger politiet, brannvesenet, Kystverket og Redningsselskapet har behov for hver for seg?

– Vi bør se mer på oppgavene som skal løses, ikke på etatene som skal løse dem, sier Lind.

Bedre samhandling var et av hovedpoengene til 22. juli-kommisjonen. I tillegg ble ledelse pekt på som en kritisk faktor for beredskapen i Norge.

– Samhandling henger tett sammen med ledelse. Vi trenger mer tillitsbasert ledelse innen beredskapssektoren, og mindre tilsyn og kontroller. Det handler om å gi tillit, men også om å få tillit.

Rikke Lind kommer med flere eksempler på muligheter som ligger i å et bredere samarbeid mellom de ulike beredskapsaktørenes kompetanse og verktøy. Når det for eksempel gjelder helse har Redningsselskapet god tilgang på helsepersonell.

– Men vi kunne fått enda bedre tilgang, særlig til akuttmedisinsk personell. Rask respons er viktig når ulykken er ute. Hva med om vi ble utstyrt med kamera på hjelmen? Da kunne våre redningsfolk vært online til AMK-sentralen eller annet akuttmedisinsk personell, påpeker hun. 

Redningsselskapets folk kan få en lege på øret i dag. Hadde de hatt kamera på hjelmen i tillegg kunne helt sikkert flere liv bli reddet, mener Rikke Lind.

– Det er svært mye som kan gjøres for å redde liv de første minuttene etter en ulykke.

Foto

Bjørn Vidar Evjen, som jobber til daglig som styrmann på redningsskøyte er også profesjonell dronepilot. Droner er et verktøy som i stadig større grad tas i bruk ved søk og redningsaksjoner.  (Foto: Frode Pedersen, Redningsselskapet)

Ta i bruk teknologien

Et annet eksempel: Politi og brannvesen bruker gjerne dykkere for søk i hav og innsjøer. Noen ganger brukes spesialtrenede hunder.

– Men Kongsberg Maritim har utviklet undervannsdroner. Hvorfor ikke bruke denne typen forsvarsteknologi i søk og redningstjeneste? Tenk hvor mye raskere et søk under vann ville blitt!

– Snart kommer 5G. Vi har kunstig intelligens og «Internet of things». Dette er teknologier beredskapsorganisasjonene må ta i bruk. At vi har fått en egen beredskapsminister i Ingvil Smines Tybring-Gjedde er et stort gode. Både hun og digitaliseringsminister Nikolai Astrup bør nå kjenne sin besøkelsestid og samle hele beredskaps-Norge til en digitaliseringsdugnad. 

– Vi må få slutt på den tiden der vi sitter på hver vår tue og venter på regjeringens bevilgninger og departementenes tildelingsbrev.