– Vi kunne ha tenkt helt nytt
Det sier administrerende direktør John-Arne Ryttingen i Forskningsrådet til Dagens Perspektiv.
For en uke siden publiserte konsulentselskapet Deloitte sin omfattende rapport om det offentlige virkemiddelapparatet. På oppdrag fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har Deloitte-konsulentene analysert virkemiddelapparatet med lupe det siste året. Resultatet er en rapport med flere nokså radikale forslag, men der hovedbudskapet er færre dører for bedriftene, og et tydeligere skille mellom «de to store», Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Mer om gjennomgangen av virkemiddelapparatet
-
Abelia: – Ingen er tjent med en byråkratisk mastodont der alle tenker likt
-
Innovasjon Norge: Mest forenkling for eierne, ikke brukerne
-
Rapporten: Seier og tap for Innovasjon Norge
-
Styring: Gjennomgang anbefaler mer målstyring av virkemiddelapparatet
-
Én portal: Ros og rid til digital opprydding
«Tabula rasa»
I Innovasjon Norge er man stort sett fornøyde med forslagene fra Deloitte – med enkelte unntak.
Og når det gjelder den gjennomgangen Deloitte faktisk har gjort, og de forslagene som framkommer i rapporten, er også John-Arne Røttingen i det store og hele positivt innstilt.
Men Røttingen hadde ønsket seg at gjennomgangen hadde startet mye mer på scratch – med en tom tavle – «tabula rasa», som han sier.
– Her hadde man muligheten til å se bort fra det etablerte organisasjonslandskapet og tenke helt nytt om virkemiddelapparatet. Vi hadde foretrukket en slik tilnærming, der utgangspunktet var mer innovativt og der de ulike aktørene kunne kommet med innspill og sammen hatt tett dialog med konsulentene.
Det Deloitte har levert er en solid gjennomgang som konsoliderer det eksisterende virkemiddelapparatet, mener Røttingen.
– Vi hadde foretrukket en mer eksplorativ tilnærming, der man kunne fått fram helt nye løsninger, sier forskingsråd-direktøren.
Førstelinje og spesialister
Røttingen mener det kunne vært spennende å gå i en retning der man for eksempel hadde en type lokalt forankret førstelinjetjeneste som bedrifter lett kan komme i kontakt med. Så kunne de statlige, store pengene forvaltes og fordeles gjennom en slags spesialisttjeneste, med tung kompetanse for vurdering av de ulike prosjektene.
Røttingens poeng er at man burde våge å tenke nytt. Det er behov for å rydde opp i virkemiddeljungelen, og da burde man tatt et enda mer innovativt grep ved en slik gjennomgang.
– Vi kunne laget et nytt og fremtidsrettet organisasjonslandskap, sier han.
Røttingen understreker samtidig at han ikke mener at Forskningsrådet dermed skulle få «all makt» mens andre aktører skulle strippes for ressurser. De som tenker slik, tar utgangspunkt i dagens organisering. Røttingen ser for seg å dele ut alle kortene på nytt.
– Det handler om å tydeliggjøre hvem som gjør hva for bedriftene, og hvor man kan få bistand, sier Røttingen.
– Det kan ende med at man kanskje må opprette en helt ny organisasjon. Poenget er å benytte muligheten til å tenke nytt.
Vi hadde foretrukket en mer eksplorativ tilnærming, der man kunne fått fram helt nye løsninger
Solid gjennomgang
Når det kommer til den rapporten som faktisk er levert, mener John-Arne Røttingen at Deliotte har gjort en solid gjennomgang av virkemiddelapparatet.
– Vi er fornøyde med at rapporten bekrefter at Forskningsrådet i tillegg til virkemidler for forskning, skal forvalte midler til forskningsdrevet og forskningstøttet innovasjon. Ansvaret for alt som involverer forskning og utvikling skal altså ligge i Forskningsrådet, konstaterer Røttingen.
Røttingen mener videre det er bra at virkemiddelapparatet etter dette forslaget i praksis vil bestå av to store nasjonale aktører.
– Deloitte foreslår en modell der Innovasjon Norge får et utvidet mandat innen bedriftsutvikling og forretningsdrevet innovasjon, blant annet ved å legge Siva og Doga inn under Innovasjon Norge. En slik konsolidering synes jeg virker fornuftig, sier Røttingen.
– I tillegg er det viktig å tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet, sier han.
– Men blir det ikke en del overlapping mellom forskningsdrevet og forretningsdrevet innovasjon uansett? En bedrift som bedriver teknologiutvikling og forskning i en fase, trenger kanskje bistand til forretningsutvikling og kommersialisering i den neste?
– Jo. Det er klart det er et behov for samspill her. Nettopp derfor er det viktig med en tydelig arbeidsdeling. Og akkurat på dette området er forslagene fra Deloitte klare når det gjelder prinsipper, men fortsatt litt uklare med hensyn til praktisk konsekvens, mener John-Arne Røttingen.
Forskningsrådet er også kritisk til at innovasjon i offentlig sektor ikke er drøftet i rapporten.
Ambisjonene er jo at næringslivets forskningsinnsats skal fordobles
Høye ambisjoner
Røttingen understreker at det er svært viktig med et velfungerende virkemiddelapparat. Norge skal omstille seg mot en mindre oljeavhengig framtid og næringslivet må finne nye forretningsområder.
Får å få til dette, er forskning og utvikling avgjørende.
– Ambisjonene er jo at næringslivets forskningsinnsats skal fordobles. Det vil igjen tilsi at næringslivet skal investere dobbelt så mye i forskning som det offentlige gjør. Vi har et stykke vei å gå for å komme dit, sier John-Arne Røttingen, som nylig kom tilbake fra en reise i Japan og Korea.
— Der har de kommet lenger. I Japan investerer næringslivet tre ganger så mye i forskning enn hva det offentlige gjør og i Sør-Korea investerer de fire ganger mer.