Verden når ikke FNs bærekraftsmål før i 2073 - 43 år for sent

Bærekraftsmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

• LES OGSÅ: Fersk FN-rapport gir dårlige odds for framtiden

Levekårsundersøkelsen Social Progress Index 2019 fra Deloitte og Social Progress Imperative viser at målene først kan nås i 2073 med dagens utvikling.

Det er ikke mindre enn 43 på overtid i forhold til målene som er satt.

Frykter svak økonomisk utvikling

Rapporten viser blant annet at det brukes langt mer ressurser enn hva jorden klarer å generere.

Daglig leder i Deloitte Norge, Sjur Gaaseide påpeker i en pressemelding at jo lengre vi er unna å nå bærekraftsmålene, jo større risiko er det for svak økonomisk utvikling og ustabilitet. Usikkerhet ute vil ramme en liten åpen økonomi som Norge.

• LES OGSÅ: Kobler store mengder data om livskvalitet med offentlige budsjetter

– Dette betyr at det må tenkes nytt om gamle utfordringer. Bærekraftsmålene er satt for at vi skal ha en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine, sier Gaaseide.

Norge topper indeksen

Norge er som tidligere år på toppen av indeksen.

– Verden går fremover, men det går ikke raskt nok. Norske næringslivsledere og norske politikere kan og bør dele kunnskap og erfaringer slik at vi kan løfte landene som ligger bak skjema, sier Gaaseide.

Indeksen viser at det må handles nå for at bærekraftsmålene skal nås.

Økte krav kan gi muligheter for ny næringsutvikling.

• GRO HARLEM BRUNDTLAND: Sosial solidaritet for ­bærekraftig utvikling

– Det kommer behov for alternative energiformer, nye forretningsmodeller og mer bærekraftig verdiskaping, der nøkkelen til fremtidig konkurransekraft er bærekraft, fornyelse og innovasjon, sier Gaaseide.

Han mener norske virksomheter må fortsette omstillingen.

– Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. Vi må for eksempel forstå hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke verdiene vi forvalter og evnen til å møte de forpliktelsene vi har. Næringslivet må tilpasse seg økte forventinger og flere reguleringer rundt håndtering av klimarisiko. I noen land lovpålegges nå næringslivet å rapportere hvordan de utsettes for klimarisiko, slik at investorer kan gjøre gode vurderinger. Slike krav kan vi se mer av fremover, sier Gaaseide.

Personlige rettigheter svekkes

Social Progress Index (SPI) er en årlig undersøkelse som kartlegger levekårene i en rekke land med 51 ulike indikatorer. Årets undersøkelse dekker 149 land og dermed 95 prosent av jordens befolkning.

Norge topper undersøkelsen foran Danmark, Sveits, Finland og Sverige. Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Eritrea har de laveste plasseringene.

• SYNSPUNKT: Slik får vi oppfylt FNs bærekraftsmål

Årets undersøkelse avslører at verden ligger under på åtte av de 12 områdene som undersøkelsen dekker.

91 av de 149 landene i undersøkelsen har et spesielt stort fall knyttet til personlige og politiske rettigheter.

I hovedsak er dette knyttet til religionsfrihet og ytringsfrihet. USA er også et av fire land som har gått tilbake totalt i sin poengsum. Fallet er knyttet til helse, utdanning, trygghet, personlige rettigheter og inkludering.