Norske forskningsaktører har hentet ut mer enn 9 milliarder kroner fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Når Storbritannia går ut av EU, vil Norge måtte betale en større sum for en mindre kake. Bildet viser forskningsminister Iselin Nybø (V) sammen med EUs forskningskommissær Carlos Moedas.
Johan Falnes / NTB scanpix
Utfallet av det britiske valget kan koste milliarder for norsk forskning
Torsdag denne uken går britene til valg. Hvem som vinner i det britiske parlamentet, betyr mye for hvilken avtale EU og Storbritannia ender opp med.
EUs forskningsprogram Horisont 2020 er verdens største forskningssamarbeid, og Storbritannia er en av EUs største bidragsytere. Forlater Storbritannia unionen, øker regningen for Norge i Horisont-programmet.
Fortsatt er det helt i det blå hva britene ender opp med. Norske forskningsbudsjetter bestemmes i stor grad av hvem som vinner det britiske valget denne uken, og hva som skjer i etterkant.
EU er i full gang med forhandlinger om sitt neste langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Da vil dagens forskningsprogram Horisont 2020 erstattes med Horisont Europa. Men usikkerheten rundt britisk deltagelse etter brexit gjør det vanskelig å legge budsjetter.
Teamleder Tom-Espen Møller for EU-policy i Forskningsrådet forklarer de tre utfallene slik:
-
Hard Brexit: Øker sannsynligheten for at budsjettet for Horisont Europa blir lavere enn de 94 milliarder euro som EU-kommisjonen har foreslått
-
Avtalefestet Brexit: Øker også sannsynligheten for redusert budsjett til Horisont Europa, men et redusert EU-budsjett vil helt eller delvis kunne kompenseres ved at Storbritannia betaler «kontingent» for å assosieres til Horisont Europa
-
Ingen Brexit: Øker sannsynligheten for at budsjettet for Horisont Europa blir på nivå med det EU-kommisjonen foreslår.
– Det er veldig bekymringsfullt dersom Storbritannia skulle ende opp med ikke å være med i Horisont-programmet i det hele tatt. De er helt sentrale for at vi i fellesskap skal klare å løse de store utfordringene vi står overfor. Vi får inderlig håpe at de snarest mulig får en assosieringsavtale som gjør at vi kan fortsette et godt forskningssamarbeid, sier Brussel-direktør Tor Ivar Eikaas i Forskningsrådet til Dagens Perspektiv.
Eikaas sitter blant annet i programkomiteen for energi i Horisont 2020.
Av alle varer og tjenester som kjøpes og selges i EU, står Storbritannia for 15 prosent. Etter brexit vil de samlede EØS-midlene måtte øke noe, ifølge beregninger fra EFTA. For alle de tre EØS-landene ligger gjennomsnittsnivået på 2,42 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) – med brexit kan det øke til 2,83 prosent.
Brexit påvirker norsk deltagelse
I 2019 lå Norges EØS-bidrag på 2,24 prosent av BNP. Den norske prisen for å delta i Horisont 2020 er beregnet til mellom 17 og 18 milliarder kroner i løpet av alle de syv årene programmet pågår. Regjeringen har foreløpig ikke vedtatt om de ønsker å delta i programmets oppfølger Horisont Europa med oppstart i 2021.
– Storbritannias utmelding av EU, vil også føre til at Norges andel av kostnadene til EU-programmene vi velger å delta i blir større. Det er noe so kan påvirke hvilke programmer Norge til slutt bestemmer seg for å delta i, sier Eikaas.
Britene er helt sentrale for at vi i fellesskap skal klare å løse de store utfordringene vi står overfor.
Norge deltar i dag i 12 EU-programmer. Horisont 2020 er det desidert største med et totalt budsjett på 80 milliarder euro – omkring 730 milliarder kroner.
– Storbritannia er en tungvekter på forskningsfeltet, og mye av arbeidet vil bli tyngre uten dem, sier Eikaas.
– Norge, og andre land, er med i EU-programmene fordi man skal løse forskningsutfordringer som er så mye større enn det man klarer alene. Et godt eksempel er samarbeidsprosjekter innen energi, klima og miljø, sier Eikaas.
9,1 milliarder til norsk forskning
Omkring 9,1 milliarder kroner (986 millioner euro) har så langt blitt gitt i direkte støtte til norske forskningsaktører via Horisont 2020, viser Forskningsrådets Indikatorrapport.
– Men denne deltakelsen gir norske aktører tilgang til forskning og innovasjon på rundt 66 milliarder kroner, påpeker Eikaas.
Brussel-direktør Tor Ivar Eikaas i Forskningsrådet sitter tett på EU-forhandlingene.
– En ting er kroner og øre man konkurrerer seg til gjennom utlysninger av programmer, men verdien av forskningssamarbeidet på tvers av EU er så mye større. Man er nødt til å se på det helhetlige bildet, sier Eikaas.
Tett relasjon
Områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet forteller at det jobbes iherdig for å sikre gode avtaler mellom britiske og norske forskere og institusjoner.
– Vi har en veldig tett relasjon med det engelske forskningsrådet, og har fått en mye tettere relasjon til dem de siste to-tre årene, sier Danielsen og forteller om utbredt fortvilelse i britiske forskningsmiljøer.
Forskningsrådet arbeider også tett med Royal Society, som er den britiske varianten av det norske Vitenskapsakademiet.
– Alle er enige om at brexit er en katastrofe. I forskningsmiljøene er andelen som stemte for å forbli i EU svært høy. Så det er klart britiske forskere er veldig oppgitte, de vil jo veldig gjerne delta i det europeiske samarbeidet, sier Danielsen.
Britiske forskere er veldig oppgitte, de vil jo veldig gjerne delta i det europeiske samarbeidet.
Uansett hvilken avtale Storbritannia ender opp med, vil Forskningsrådet fortsette samarbeidet med britiske forskningsmiljøer også etter brexit.
Danielsen påpeker at det er flere måter å løse brexit-utfordringen på, men at det viktigste for Forskningsrådet er at Europakommisjonen får nødvendige avtaler på plass.
En avtale det er viktig å få på plass går på at det britiske forskningsrådet (UKRI) åpner sine forskningsprosjektutlysninger, slik at norske deltagere kan søke på dem.
– Selv hvis de ender opp med hard brexit og status som «tredjeland» i forholdet til EU, vil de sannsynligvis fortsette å delta i forskningsprosjekter med EU, men det vil være noen roller de ikke kan ha. For eksempel kan de ikke fungere i alle typer prosjektlederroller, sier Danielsen.
Norge med spesiell avtale
Norge faller i en egen kategori via EØS-avtalen og har status som «assosieringsland». I praksis vil det si at Norge har de samme rettighetene som et hvilket som helst EU-land til å delta i EU-programmene.
EØS-avtalen sikrer også at Norge får delta i en «skyggekomite», en god mulighet til å komme med innspill som ivaretar norske interesser.
En skyggekomite er forløperen til en programkomite. Den kalles «skygge» fordi man ikke har tatt noen formelle beslutninger ennå.
– I programkomiteen for energi opplever jeg at vi blir hørt på akkurat lik linje som et EU-land, samtidig som Norges interesser i stor grad er sammenfallende med EUs, sier Brussel-direktør Tor Ivar Eikaas.
– I debatten hjemme sier man ofte at vi ikke sitter rundt bordet. Det er riktig når det handler om de store linjene, men når det kommer ned på lavt, operativt nivå er det også eksempler på at vi faktisk gjør det.
Begrenser skadevirkninger
EU har varslet en enda større satsning på forskning og innovasjon med Horisont Europa i neste budsjettperiode.
Ambassaderåd Bård Vandvik.
Foreløpig har EU-kommisjonen foreslått å bevilge 94 milliarder euro til Horisont Europa, mens EU-parlamentet ønsker seg en total på 120 milliarder euro.
For Horisont Europa og andre EU-programmer er det opp til britene og EU i fellesskap å finne ut hvordan man ønsker å videreføre samarbeidet, forklarer ambassaderåd Bård Vandvik ved EU-delegasjonen i Brussel.
– Vår oppgave er å følge forhandlingene mellom EU og Storbritannia så godt vi kan, men det har ikke vært lett å forutse hvor brexit-prosessen vil ende. Valget i Storbritannia 12. desember vil gi en indikasjon på hvor vi skal videre, sier han.
Brexit vil ikke komme uten skadevirkninger for norsk forskning, selv om det er vanskelig å forutse hva de vil bli.
– EU har selv vært tydelig på at brexit vil få konsekvenser for samarbeidet. Fra norsk side har vi lagt vekt på at alle er tjent med at EU og Storbritannia finner gode løsninger for det fremtidige samarbeidet.
