Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen er positive til forslaget om fellesløft for tverrfaglighet dersom forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og departementet bidrar.
Vidar Ruud / NTB scanpix.
Universitetet i Oslo positiv til fellesløft for tverrfaglighet
Forrige uke skrev administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, et innlegg i Dagens Perspektiv, hvor han oppfordret norske forskningsinstitusjoner til å gå sammen om et fellesløft for tverrfaglighet.
På Twitter svarte rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen at dette var et interessant forslag og at universitetet er positive dersom forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og departementet gir grønt lys.
I innlegget skriver Røttingen at vi må ta inn over oss at store utfordringer krever samarbeid over disiplingrensene for å løses.
Han mener at samarbeid mellom eksisterende disipliner og fagområder også er viktig for å oppnå nyskapende forskning og å drive fag-, teori- og metodeutviklingen fremover.
Interessant forslag! @UniOslo positive dersom @IselinNybo og @Kunnskapsdep som tidligere er med på fellesløft! Vi må dog ikke svekke FRIPRO disiplinært. 6-8 % innvilgelse. Kvalitetsarena påkrevd for @ERC_Research suksess! https://t.co/OTPsSWJlA6
— Svein Stølen (@sveinstlen) 8. juni 2019
Må ikke svekkes
Rektoren mener Forskningsrådets forslag er spenstig, men han forutsetter at et tverrfaglig fellesløft ikke svekker FRIPRO, som betyr fri prosjektstøtte.
– De har tilført betydelige «friske» ressurser til langsiktig grunnleggende forskning med kvalitet som det helt avgjørende tildelingskriteriet, skriver Stølen i et innlegg.
Det indikeres fra Forskningsrådets side at omfanget på satsingen vil ligge på en milliard kroner. UiOs andel er i overkant av 30 prosent, og fellesløftmodellen gir institusjonene frihet til å velge blant de best rangerte prosjektene fra egne forskere etter nasjonal konkurranse om de beste ideene.
– Dette er en mulighet vi bare må utnytte godt, skriver rektoren.
Likevel understreker han at balansen mellom ulike typer finansieringsordninger er viktig, og det er sentralt at man ikke med dette svekker disiplinær kvalitetsforskning.
– Verdensledende forskning er et av regjeringens overordnede mål og det krever nasjonal finansiering. Vi vet at FRIPRO er den tøffeste konkurransearenaen for forskning i Norge med 6-8 prosent innvilgelse. Vi vet at denne ordningen er påkrevd for at vi skal utvikle verdensledende miljøer og en forutsetning for at også norske institusjoner skal hevde seg innen excellence-pillaren i EU. Vi glitrer ikke på nasjonale rangeringer av ERC-tildelinger, selv om UiO og UiB hevder seg rimelig godt. Dermed er det for meg en helt klar forutsetning at et nytt fellesløft ikke svekker FRIPRO disiplinært, avslutter han.
Ikke utformet godt nok
Langtidsplanen til regjeringen for forskning og høyere utdanning omtaler behovet for mer tverrfaglighet. Forskningsrådet ønsker å følge opp dette gjennom deres utforming av programplaner, utlysninger og virkemidler.
En studie gjennomført av Technopolis i fjor, viser at norske universiteter tilrettelegger strategisk for, og oppmuntrer til, tverrfaglig samarbeid.
Rapporten viste imidlertid hvordan selve forskningssystemet ikke er utformet godt nok for å understøtte tverrfaglighet: Den grunnleggende disiplinære organiseringen av universitetene, forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner og vanskeligheter med å publisere tverrfaglig forskning i viktige tidsskrifter.
Rapporten anbefalte å sette inn tiltak for å støtte tverrfaglige forskningsmiljøer, fokusere på temaområder og kombinere styrende og involverende tilnærminger.
De internasjonale forskningsekspertene i Forskningsrådets International Advisory Board har nylig utfordret Forskningsrådet på deres utlysnings- og søknadsbehandlingsrutiner.
Universitetene ble på sin side oppfordret til å ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning.
En milliard kroner
Forskningsrådet mener at omfanget på tverrfaglighet-satsingen vil ligge på en milliard kroner. Fellesløftmodellen skal gi institusjonene frihet til å velge blant de best rangerte prosjektene fra egne forskere etter nasjonal konkurranse om de beste ideene.
Dette innebærer at de finansierte prosjektene vil kunne springe ut av eksisterende tverrfaglige initiativer og strategiske prioriteringer ved institusjonene.
«Et slikt løft vil ikke bare gi norske tverrfaglige forskningsmiljøer en mulighet til å utvikle nyskapende forskning, men også levere kunnskap som kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene,» skriver Røttingen.
