Flere unge kandidater trekkes fram som mulige vinnere av årets fredspris. 

Foto
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
 

Ungdomsaktivister topper spekulasjonsliste for fredsprisen

Publisert: 1. oktober 2019 kl 07.46
Oppdatert: 1. oktober 2019 kl 07.46

– Det har vært mye fokus på dette med unge fredsbyggere, og derfor har jeg plassert tre representanter for dette på topp. Det finnes mange flere organisasjoner og enkeltmennesker, men disse tre arbeider alle i veldig aktuelle konfliktområder, sier direktør Henrik Urdal i PRIO (Peace Research Institute Oslo).

Han snakker om de unge aktivistene Hajer Sharief fra Libya, Ilwad Elman fra Somalia og Nathan Law Kwun-chung fra Hongkong, som sammen topper den årlige «shortlisten» med favoritter til å motta fredsprisen som PRIO-direktøren utarbeider.

Sharief var med å starte nettverket Together We Build It som 19-åring og jobber for fredelig demokratisk utvikling i hjemlandet. Elman jobber for en rekke fredsinitiativer i Somalia, mens Kwun-chung er sentral i demokratibevegelsen i Hongkong.

– Kan en pris til en aktivist i Hongkong føre til ny diplomatisk krise mellom Norge og Kina?

– Det er nok sannsynlig. Det blir kanskje litt mindre brodd mot Kina hvis det blir gitt som en del av en pris til flere unge fredsbyggere. Men det er klart at det nok blir oppfattet som en innblanding i kinesisk politikk, sier Urdal.

– Åpent felt

Men fredsforskeren føler seg langt ifra skråsikker på at prisen vil gå til en av de tre.

Saken fortsetter under annonsen

– Det er et veldig åpent felt i år. Det er færre kandidater som er helt åpenbare i år, sier Urdal.

Prio-direktøren forventer at klimaaktivisten Greta Thunberg, som også er nominert til fredsprisen, vil få mye oppmerksomhet i spekulasjonene fram mot utdelingen. Men han regner det ikke som sannsynlig at hun blir tildelt prisen.

Han forklarer dette med at det så langt ikke er funnet en direkte link mellom væpnet konflikt og klimaendringer. Dermed vil en pris til Thunberg falle utenfor nobelkomiteens oppdrag.

– Det har vært veldig mye forskning på det, og vi ser at FNs klimapanel har vært veldig forsiktige med å trekke noen konklusjoner angående koblingen mellom klima og konflikter. Det betyr ikke at klima ikke kan bidra til å forsterke konflikter, men i forskningen er det så langt lite hold for at klimaendringer fører til voldsom økning i konflikt, sier han.

Pressefrihet og våpenkontroll

På andreplass på listen har Urdal plassert organisasjonen Reportere uten grenser, som jobber for pressefrihet og for å beskytte journalister.

Deretter følger:

Saken fortsetter under annonsen
  • Control Arms Coalition på tredjeplass, en sammenslutning av over 100 organisasjoner som jobber for strengere regime for våpenkontroll internasjonalt.

  • Den humanitære organisasjonen International Rescue Committee (IRC) på fjerdeplass, spesielt for arbeidet med flyktningproblematikk.

  • Etiopias statsminister Abiy Ahmed på femteplass for å ha sluttet fred med Eritrea og fått væpnede opposisjonsgrupper til å trappe ned.

– For tidlig

I vinter hadde Urdal sistnevnte som sin øverste favoritt, men nå er forskeren blitt mer usikker. Han trekker fram etnisk vold og fraværende demokratisering som eksempler som taler imot den etiopiske statsministeren.

– Det er nok for tidlig. Men dersom utviklingen fortsetter, så kan det gjerne skje om et par år. Han har startet på et veldig viktig arbeid.

På listen over nominerte til årets pris finner man for øvrig kandidater som Donald Trump, Julian Assange, FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi og Edward Snowden.

Vinneren vil bli annonsert på en pressekonferanse 11. oktober.

vinnere av Nobels fredspris siden 2000:
søn 20.02.2022 23:47
  • 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold i krig.

  • 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og deres banebrytende innsats for å få til et forbud.

  • 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

  • 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

  • 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

  • 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

  • 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa

  • 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid

  • 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo

  • 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati

  • 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari

  • 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer

  • 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet deres for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

  • 2005: Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Mohamed ElBaradei

  • 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

  • 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi

  • 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling

  • 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden

  • 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea