– Trenger ikke kunne finans for å ha en mening om Oljefondet

Siden 2008 har Norges Bank publisert dokumenter som beskriver hvordan de forventer at selskapene Statens pensjonsfond Utland har investert i, håndterer globale utfordringer.

På et seminar arrangert av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) denne uken presenterte forsker Knut Christian Myhre sine analyser av hvordan Oljefondet bruker disse dokumentene til å påvirke selskapene de investerer i.

– Jeg må innrømme at jeg synes fondet er en veldig interessant og spennende institusjon som jeg er veldig begeistret for, sier han og mener det er viktig å forstå hvordan fondet er satt sammen før man kritiserer det.

Foto

Forsker Knut Christian Myhre har forsket på hvilken påvirkningskraft Oljefondet har på selskapene de investerer i. Han sier han er begeistret for fondet. (Foto: Ine Schwebs)

Former ledelsespraksis

Han mener dialogen oljefondets investorer har med selskaper de investerer i rundt om i verden, er med på å omforme lederpraksisen.

Han trekker blant annet fram at fondet i et tilfelle overtalte et av verdens største jordbruksselskaper, Monsanto, til å si nei til barnearbeid i India.

Forfatter av boka «Drømmefondet», Camilla Bakken Øvald, er uenig i at man må forstå oljefondet for å stille spørsmål ved praksisen:

– Oljefondet er et tema som angår oss alle, og diskusjonene kan ikke overlates til finansekspertene. Vi er i ferd med å bli en finansnasjon der den finansielle avkastningen til Oljefondets investeringer er høyere enn inntekten av oljeproduksjonen. Da må alle delta i diskusjonen uten at det stilles krav til finansteoretisk ekspertise, sier hun.

Trenger bedre folkeopplysning

Til sammen eier oljefondet 1,4 prosent av aksjene i verdens selskaper. Øvald ønsker at det drives bedre folkeopplysning om oljefondet.

– Oljefondet selv gjør mye bra arbeid når det gjelder dialog med selskapene de investerer i. Det har også en signaleffekt til andre selskaper når det rapporteres og publiseres forventingsdokumenter. Spørsmålet er hvor stor den effekten er og om det er nok for eierne av fondet, altså oss nordmenn flest, sier hun.

Oljefondet er et tema som angår oss alle, og diskusjonene kan ikke overlates til finansekspertene

Knut Christian Myhre innrømmer at det alltid er rom for forbedringer, men at hans hovedoppgave har vært å legge frem hvordan fondet i praksis fungerer.

Flere kritiske spørsmål

Men det er ikke mangel på kritiske røster rettet mot oljefondet.

I forrige uke publiserte The Guardian en rapport fra Climate Accountability Institute som har regnet seg frem til de 20 mest forurensende selskapene i verden. Oljefondet investerer 181 milliarder kroner i 11 av dem.

Blant selskapene er ExxonMobil, Chevron og Gazprom.

Foto

Forfatter og høyskolelektor Camilla Bakken Øvald mener alle bø få ha noe å si i hvordan Oljefondet investeres. (Foto: OsloMet)

De etiske retningslinjene for fondet har ført til at enkelte selskaper er utelukket på grunn av etiske eller miljømessige hensyn, men Øvald er opptatt av at det rettes mer oppmerksomhet mot den såkalte referanseindeksen.

– Referanseindeksen for Oljefondet er avgjørende. De etiske retningslinjene er viktige, men vi må også se på hvordan referanseindeksen, handlelisten til Oljefondet, utformes, sier hun.

Vil endre indeksen for Oljefondet

Hun mener logikken bak indeksen bør snus opp ned. Istedenfor å inkludere et bredt utvalg av selskaper, bør referanseindeksen endres slik at selskaper som bryter grunnleggende, etiske prinsipper ikke blir listet i det hele tatt – istedenfor at man i etterkant skal luke ekskludere etter Etikkrådets anbefalinger.

– Når man nå skal inkludere selskaper fra Saudi-Arabia og andre land hvor vi vet at det er store utfordringer knyttet til blant annet menneskerettigheter hjelper det ikke med en dialog, sier Øvald.

Vi må definere en ny referanseindeks med grunnleggende etiske og miljømessige krav

Oljefondet har i dag trukket seg ut av flere kullselskaper, men har nylig fått kritikk for å investere tungt i våpenindustrien og å øke investeringer i Saudi-Arabia med ni milliarder kroner i fjor.

– Vi må definere en ny referanseindeks med grunnleggende etiske og miljømessige krav og som gjelder før selskapene som kommer inn på lista over mulige investeringsobjekter, sier Øvald.

Norge bør gå foran

Hun trekker frem som eksempel at Storebrand har tatt noen viktige grep på dette området. Forsikringsselskapet har en referanseindeks som tar utgangspunkt i bærekraft, i tillegg til at de gjør egne vurderinger av alle selskapene på listen.

– Den gangen etiske retningslinjer ble vedtatt skapte det overskrifter i hele verden. Oljefondet har fortsatt å gå foran ved å publisere forventningsdokumenter, men det vil ikke skje en betydningsfull endring uten at vi redefinerer referanseindeksen, sier Øvald.

Siden 2004 har Oljefondet har vært bundet av etiske retningslinjer. De går ut på at fondet skal sikre at kommende generasjoner får del i oljeformuen og at det ikke skal investeres i medvirkning til «grovt uetiske forhold». Regjeringen har i år satt ned et mandat som skal gjennomgå disse etiske prinsippene.

– Endring av referanseindeksen vil være krevende, men det var også mye debatt da vi innførte de etiske retningslinjene. Norge har mulighet til å gå foran og bidra til at Oljefondets strategi og de etiske retningslinjene fungerer enda bedre i praksis, sier Øvald.