Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Tekna.
Tekna sier nei til regjeringens nye overvåkningssystem
I en pressemelding skriver Tekna at de ikke ønsker å gi etterretningstjenesten adgang til å lagre datatrafikk som krysser grensen, slik regjeringen nå foreslår.
Dette er konklusjonen i en høringsuttalelse som ble levert tirsdag 12.februar.
Grenseoverskridende
Tekna er positiv til at departementet reviderer lov om etterretningstjenesten, for å gi tydeligere rammer for etterretningstjenestens virksomhet.
Likevel har Tekna, som organiserer 77 000 teknologer og realister med mastergrad eller mer, valgt å ikke støtte forslaget om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».
- SYNSPUNKT: Overvåkning er lite lønnsomt
– Vi har gjort en grundig vurdering i samråd med våre fagmiljøer. Selv om vi ser nytteverdien som et slikt overvåkingssystem gir etterretningstjenesten, så veier de etiske og tekniske argumentene mot en slik overvåking etter Teknas mening tyngre, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun påpeker at et slikt system kan misbrukes.
Ingen demokratisk kontroll
Den digitale tilliten mellom folk og myndigheter er skjør og står i fare for å bli redusert, mener Randeberg. Teknisk og kompetansemessig er det også utfordringer, påpeker hun.
– Personvernet kan bli satt under ytterligere press, ved at systemet gir etterretningstjenesten tilgang til store mengder informasjon om det norske folks elektroniske kommunikasjon, sier presidenten.
Tekna tror også at det er en fare for såkalt formålsglidning, ved at det vil bli press på å bruke innhentede data på nye områder og til nye oppgaver. Det er heller ikke tydelig for Tekna hvordan data vil bli analysert og brukt.
– Bruk av avansert dataanalyse og metoder som for eksempel kunstig intelligens gjør det mulig å trekke ut svært mye informasjon også fra trafikkdata. Det er skissert et system som vil være krevende å underlegge demokratisk kontroll på en god måte, sier hun.
Skrikende mangel på kompetanse
Et nytt overvåkingssystem vil kreve omfattende tilgang til riktig kompetanse for å kunne driftes på en god og forsvarlig måte.
– Norge har ikke tilgang til nok kompetanse på IKT-sikkerhet. Denne kompetansen er det i dag skrikende mangel på og det vil det være det i mange år framover. Innføring av et slikt system er svært ressurs- og kostnadskrevende, påpeker Randeberg.
Effekten av utstrakt bruk av kryptering har ikke blitt skikkelig diskutert, mener Tekna. Elektronisk kommunikasjon blir stadig bedre sikret mot innsyn, blant annet ved hjelp av kryptering.
Cisco/Gartner anslår at 60–80 prosent av internett-trafikk i 2019 vil være kryptert.
– Når så mye av trafikken er kryptert, hvilke konsekvenser får det for innsamlingen og nytteverdien av informasjon? spør Randeberg.
Samfunnsmessige kostnader
Presidenten forteller at forslaget om «tilrettelagt innhenting» har skapt debatt– også innad i Tekna.
– Tekna skal fremme utvikling og bruk av teknologi som sikrer liv, helse miljø og verdier. Vi ser at den foreslåtte innhentingen vil gi etterretningstjenesten nyttig informasjon, men vi konkluderer med at argumentene ikke er tungtveiende nok til at vi kan anbefale å innføre et slikt omfattende overvåkingssystem gitt de samfunnsmessige kostnadene dette vil kunne ha, sier hun.
