Riksdagens talmann Andreas Norlén (M) holder en av de 97 pressekonferansene som ble avholdt  i forbindelse med regjeringsdannelsen i Sverige etter valget i fjor høst.
Foto

Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix

Talmann Andreas Norlén

Svensk politikks Arne Scheie

Publisert: 24. juli 2019 kl 07.58
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Talmann Andreas Norlén er nummer én i Riksdagen, nummer to etter kongen i Sverige – slik stortingspresidenten er i Norge. Men bare nummer tre hjemme i Norrköping.

Før det ble slik, tok Norlén doktorgrad i jus om «Uskyldighet og avtalelovens paragraf 36». Bare dét ser ut som en drøm om pallplass blant Sveriges kjedeligste menn.

– Men det er snarere tvert om, sier både livvakten og en nær medarbeider til Dagens Perspektiv.

Fant kone via nettet

Den kamuflerte humoristen oppdages av stadig flere. Både unge og eldre vil ta selfie med ham. Talmannen synes fortsatt det er noe uvant, men smiler og gjør det beste ut av det.

Som NRKs tidligere sportkommentator Arne Scheie, er talmann Norlén noe overraskende, og det på kort tid, blitt en levende legende innenfor sin gren.

Og han slår ikke bare an i Sverige. Da han besøkte den norske stortingspresidenten for noen uker siden, forsto hans norske publikum hvorfor den formelle og korrekte mannen har utviklet seg til nær en kultperson.

Saken fortsetter under annonsen

Dager og uker ble til måneder med talmannsrunder etter det svenske valget i september i fjor. Nå går ikke naboene i Norrköping lenger går søndagspromenade; de tar heller en talmannsrunde forbi huset hans.

Tok 28 vers utenat

Da talmann Norlén var på offisielt besøk i Finland i februar, leste han nasjonalskalden Johan Ludvig Runebergs dikt «Sven Duva». Hakeslippene varte en stund, fordi det viste seg at mannen kunne alle 28 versene utenat. Endelig fikk han nytte av at interessen for historie i yngre år bidro til at han lærte seg mange dikt utenat.

Andreas Norlén kom inn i Riksdagen for Moderaterna i 2006, samme år som hans partileder Fredrik Reinfeldt ble statsminister. Senere fant Norlén Helena på nettet, og giftet seg med henne i 2013.

Talmannen har ikke fått sin 3 år gamle sønn Henry til å gå med slips ennå.

– Men jeg jobber med saken, sier mannen som knyter bort synet av øverste skjorteknapp også i sammenhenger hvor for eksempel svenske statsministre dropper slipset.

De mange talmannsrundenes nav har kanskje en utfordring med guttungen. Henry betyr «hjemmets hersker». Overfor Henry og Helena må hjemmets far øve på å spille tredjefiolin.

Saken fortsetter under annonsen

Lyrisk talmannsrunde

Med samme presisjon som han leser alle diktene han kan utenat, sitter oppsummeringen av de fire månedene med talmannsrunder etter det dramatiske valget i fjor høst som klistret. «Om man sammanfatter det i sifror», sier han, kan han kalle 'diktet' han ganske rytmisk proklamerte under intervjuet:

Én obligatorisk statsmininsteromröstning

den 25. september när regeringen föll.

Två mislykkade prøvningar om talmannens statsministerkandidater

Tre sonderingsoppdrag til tre olika partiledare

Fyra gruppvise samtal med partiledare i olika konstellasjoner

Saken fortsetter under annonsen

Sju møter mellom mig och kungen

Sju talmannsrundor

Der jag treffade én i taget

Sjutton møten med de tre andre i talmannskollegiet

för att diskutera läget.

Mitt kansli sendte ut 41 pressmeddelanden.

97 pressekonferenser i Riksdagen

Saken fortsetter under annonsen

hvorav jag holdt 14.

Og det hele tok 134 dagar

från valdagen til den 21. januari när det var skifteskonselj på Stockholm slott med Hans Majestet konungen som ordförande.

To blokker har vært en politisk naturlov hugget i hardere sten i Sverige enn i Norge

Satt på spissen først etter åtte år

To blokker har vært en politisk naturlov hugget i hardere sten i Sverige enn i Norge. Rød blokk har stort sett styrt vårt naboland, men de blå har også regjert i flere perioder. Derfor ble de syv etablerte partiene tatt på sengen da meningsmålingene varslet riktig i 2010: Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen.

Da det på valgnatten for ni år siden ble klart at Fredrik Reinfeldt skulle fortsette som statsminister for sin borgerlige regjering, så han ikke ut som den valgvinneren han var. Men Norlén avviser at svenskene er trege fordi den nye virkeligheten, der SD er den tredje blokken, ikke ble satt på spissen før i 2018.

Saken fortsetter under annonsen

– Etter at Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, har ingen av de tradisjonelle blokkene hatt flertall. Spenningen har vært der under de to foregående mandatperiodene, men den kom aldri helt opp til overflaten. I 2010 fortsatte den borgerlige Alliansen, fordi den var mye større enn de rødgrønne partiene. Det var nær at Alliansen fikk egen majoritet igjen, men det manglet et par mandater.

– Etter valget i 2014 ble så de rødgrønne partiene større, og da valgte alliansepartiene å gå i opposisjon.

– Det nye etter 2018-valget var jo at partiene ikke lenger lot være å sette saken på spissen, sier Norlén, som fikk skryt av kongen for sin krevende rolle med regjeringsdannelsen.

– Ser vi nå konturene av en ny blokkpolitikk i Sverige, basert på Januaravtalen, hvor Centern og Liberalerne støtter den rødgrønne regjeringen, mens Kristdemokraterna og kanskje Moderaterna åpner for samarbeid med SD?

– Jeg tror det er alt for tidlig å bedømme de langsiktige konsekvensene av det som skjedde i januar. Det som skjedde var dramatisk, svarer Norlén, som mener at de fire månedene etter valget var et eksempel på at en ny virkelighet kan bli formet underveis i en prosessen.

– Men hva det betyr på lengre sikt, tror jeg det er umulig å si. Januaravtalen finnes, og partiene agerer ut fra den. Samtidig ser vi at de tidligere allianse-partiene finner sammen i visse saker, ikke minst i forbindelse med forsvarspolitikken. Vi har sett i riksdagsarbeidet denne våren fortsatte forsøk på å finne nye relasjoner mellom partiene og nye kontaktpunkter. Det er fortsatt en prosess i utvikling.

Norlén vil ikke spekulere i om det kan bli sonderinger om en utvidelse av Löfven-regjeringen til også å omfatte Centern og Liberalerna. – Det er ikke min sak å bedømme. Det må være deres sak å avgjøre.

Foto

Kjent positur: Talmann Andreas Norlén holder møte med en av partilederne på sitt kontor i Riksdagen. Det ble svært mange slike møter, før det til slutt ble klart at Stafan Löfven (bildet) fortsetter som statsminister. (Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix)

Ut av partigruppen

Stortingspresidenten i Norge sitter ikke lenger i en komite. Tone W. Trøen møter imidlertid fortsatt på Høyres gruppemøter. Det gjør ikke den svenske talmannen. Med vervet som talmann forsvant også partitilknytningen. En vararepresentant rykker inn på samme måte som om han hadde blitt statsråd.

– Hvilke fordeler ser du ved at talmannen er upolitisk?

– Det er en tradisjon vi har hatt lenge i Sverige. Talmannen skal avstå fra å være partipolitisk aktiv. Tanken er man dermed enklere skal kunne være samlende for hele Riksdagen, svarer Norlén.

Når Riksdagens talmann løftes ut av partiet, er ansvaret for regjeringsdannelsen et av argumentene. I Danmark har de dronningrunder, og i Norge må regjeringsdannelsen formelt innom kongen på slottet. Det ble det slutt på i Sverige etter «lotteririksdagen» i 1973, da det ble uavgjort 175-175 mellom blokkene. For å sikre seg mot uavgjort igjen, ble antallet representanter i Riksdagen redusert med én. Og det garanterte for at en av blokkene fikk flertall – inntil SD kom inn i 2010.

Norlén forutsetter at partiene har lært noe av den vanskelige prosessen. Derfor ser han for seg tydeligere regjeringsalternativer foran neste riksdagsvalg.

– Jeg tror både velgerne og mediene vil tvinge partiene til å være tydeligere før valget i 2022 enn de var i 2018. Det er ikke rimelig med flere måneder med preludier uten bevegelser. Vi må komme i gang mye raskere med reelle regjeringsforhandlinger, sier han.

Det er en tradisjon vi har hatt lenge i Sverige. Talmannen skal avstå fra å være partipolitisk aktiv

Politisk lederskap

– Du har fått solid erfaring i politisk ledelse. Hva ser du selv som et godt politisk lederskap?

– Et godt politisk lederskap utøves av den som tror på hva han eller hun sier, er på fast grunn i sine vurderinger og har en evne å kommunisere med velgerne og levendegjøre sitt bilde av hvor Sverige skal bevege seg, både på kort og lengre sikt.

– Er det blitt mer eller mindre av det i Riksdagen i de 13 årene du har vært der?

– Det er et spørsmål for statsviterne, svarer talmann Norlén kort.

– Det sies at politikere i dag ikke brenner for noe, men er mer opptatt av å utøve en rolle. Hva brenner du for?

– I rollen som talmann brenner jeg for å drive demokratispørsmålene og alt som hører sammen med det, som rettsstaten, innbyggernes friheter og rettigheter og ha en bred samtale med det svenske folket om disse spørsmålene. – Jeg brenner for at Riksdagen skal være et velfungerende sentrum for svensk politikk og svensk politisk debatt, sier talmann Andreas Norlén.