John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet mener satsingene på klima burde vært bredere og større.
Vidar Ruud / NTB scanpix
– Klimaforskningen er ikke offensiv nok
Leder i Forskningsrådet mener neste års forskningsbudsjett er for svakt sett i forhold til de store omstillingene Norge skal gjennom og som krever mer forskning og innovasjon.
Statsbudsjett 2020 innebærer en realnedgang til forskning og innovasjon.
BNP-andelen går ned fra 1,06 prosent til 1,03 prosent fra 2019 til 2020. I kroner utgjør dette omtrent 1 milliard.
Samlet de siste fire årene fra 2017 har det vært en nedgang fra 1,09 prosent.
– I en tid med betydelige omstillingsutfordringer knyttet til klima, lavutslipp, nyskaping i næringslivet, globalisering og mer effektive offentlig tjenester, er dette ikke veien å gå, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
Han påpeker at forskning og innovasjon er blant de viktigste omstillingsverktøyene, der statens investeringer er helt vesentlige for at Norge skal lykkes.
Krever mer forutsigbarhet
Halvparten av reduksjonen i regjeringens satsing på forskning og innovasjon er knyttet til avsetningene i Forskningsrådet som i stor grad er skapt av manglende forutsigbarhet i tildelingssystemet.
– Det er nødvendig at styringen og tildelinger til Forskningsrådet fra de 15 departementene framover blir mer forutsigbar og langsiktig for å unngå slike midlertidige kutt i FoU-investeringene. Vi mener det bør vurderes å etablere et 4-årig langtidsbudsjett for Forskningsrådet, i fase med oppdateringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier Røttingen.
På en annen side mener Forskningsrådet at det er svært positivt at regjeringens langtidsplan følges opp gjennom de to opptrappingsplanene. En vekst på 62 millioner kroner til Næringsløftet og 198 millioner kroner til Teknologiløftet viser at regjeringen følger opp sine planer i tråd med langtidsplanen.
Mer til kritiske samfunnsutfordringer
– Klima er vår tids største utfordring. Forskning og innovasjon er vesentlig for å finne løsninger. Det er positivt at det satses i underkant av 100 mill. kroner på lavutslippsteknologi, klimatilpasset matproduksjon og samferdselsteknologi, men satsingen burde ha vært bredere og større, sier Røttingen. Klimaendringene skjer særlig raskt i Arktis. Derfor er det også fint å se at polarforskningen styrkes med 20 mill. kroner, sier Røttingen.
Klimaforskning i statsbudsjettet er ikke offensiv nok sett i forhold til forpliktelsen i Paris-avtalens Mission Innovation. Et vesentlig kutt i Olje og energidepartementets satsing på CO2-fangst og lagring og reduksjon i innsatsen for miljøvennlig energi bidrar heller ikke i riktig retning, mener Forskningsrådet.
Norges plass i en globalisert verden påvirker hjemlige forhold i økende grad, og ble derfor gjort til en del av et nytt prioritert område i langtidsplanen.
Forskningsrådet mener det er positivt med en økt satsing mot Kina på 25 millioner kroner og en styrking av forskning på IKT-sikkerhet, men investeringsnivået når det gjelder de øvrige områdene innenfor langtidsplanområdet er ikke tilstrekkelig.
De globale utfordringene hvor Norge kan og bør bidra med økt forskningsinnsats er betydelig bredere. Dette gjelder både forskning knyttet til global utvikling, helse og bærekraft, men også forskning knyttet til integrering, migrasjon og kulturmøter.
– Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer deltar i økende grad i internasjonale samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål. Det krever økt nasjonal medfinansiering, sier Røttingen.
