Strengere krav til palmeolje kan være i strid med internasjonale handelsregler

Denne uken skrev Dagens Perspektiv om at regjeringen ikke vil forby palmeolje av hensyn til handelspolitiske forbindelser til blant annet Indonesia.

– Når EU eller enkeltland har forsøkt seg på å ilegge ekstra avgift eller forbud mot palmeolje har det skapt stor motstand fra disse landene, sier saksordfører Vetle Wang Soleim (H) i Stortingets finanskomite.

Det er stor risiko for at disse reaksjonene forsterkes ved at man innfører strengere krav enn EU, påpeker Soleim. Han viser til en utredning gjort av advokatfirmaet Thommessen AS på oppdrag av Klima- og miljødepartementet med samme konklusjon.

Frykter bråk med WTO

Indonesia og Malaysia har flere ganger truet med å ta europeiske land som innfører tiltak mot palmeolje til tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO), kommer det frem av utredningen. Via WTO kan land saksøke andre land dersom de innfører tiltak som er strid med det internasjonale handelsregelverket.

De to landene produserer mest palmeolje i verden – og er således også blant landene med høyest avskoging. Indonesias palmeoljeprodusenter har flere ganger gått hardt ut mot EU for å kutte ned på importen av råstoffet.

Foto

Stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim (H).

I flere av sakene som er klaget inn til WTO fra Indonesia og Malaysia, har EU har tapt på flere punkter.

– Slik det er nå, er vår vurdering at vi ikke kan innføre dette skarpe skillet uten å risikere konflikt mot handelsavtaler og EØS-avtalen, sier Soleim.

EU har vedtatt strengere kriterier som tar større hensyn til avskoging, men EU-kommisjonen skal evaluere forordningen for eventuelle justeringer og de nye kriteriene trer ikke i kraft før sommeren 2021.

– EU skal konkludere mot sommeren 2021, og da vil regjeringen vurdere å innføre det samme som EU. Da vil man i Europa stå i felles front for å avslutte bruken av et råstoff som fører til avskoging, sier Soleim.

Men leder Nils Hermann Ranum for Regnskogfondets nullavskogingsprogram reagerer på at regjeringen venter på EU med tiltak som allerede kunne vært innført ved norsk lov. Han påpeker at «frykten for negative reaksjoner er åpenbart viktigere for regjeringen enn å redusere de globale klimautslippene».

– Utredningen fra Thommesen konkluderte med at det er fullt mulig å innføre tiltak mot biodrivstoff laget av palmeolje, og kan ikke brukes som sannhetsvitne for å ikke endre dagens regelverk, sier Ranum til Dagens Perspektiv. Han påpeker at ingen har krevd et forbud mot palmeolje, men rett og slett at biodrivstoffregelverket skal justeres slik at drivstoff som fører til økte utslipp ikke skal nyte godt av avgiftsfritak og ikke kunne telle med for å nå omsetningskravet. 

Ifølge Nils Hermann Ranum har ikke regjeringspartiene rett i at Indonesia har vunnet fram internasjonalt mot innføring av miljøbegrunnede tiltak mot palmeoljebasert biodrivstoff.

– Dette er direkte villedende påstander. Tvert imot har EU nå bestemt at palmeolje skal fases ut, fordi det har høy avskogingsrisiko, og Frankrike vil gjennomføre dette allerede fra nyttår. Det er ingen indikasjoner på at Indonesia vil vinne fram i klagene mot dette, verken i WTO eller andre steder, sier han, og framhever at EU allerede har konkludert med at palmeolje har høy avskogingsrisiko, i strid med det Soleim hevder.

– Det er nettopp dette Regnskogfondet ber om at regjeringen følger opp, slik at denne typen drivstoff ikke skal nyte godt av subsidier i norsk biodrivstoffpolitikk.

– Regjeringen er frempå

Soleim viser til at palmeoljebruken har gått kraftig ned i Norge de siste årene, og avviser at regjeringen ikke er frempå. Frem mot sommeren skal regjeringen arbeide videre med hvordan ny tiltak for å kutte palmeolje skal bli innført.

– Denne regjeringen er frempå. Det er flere virkemidler å ta i bruk for å nå målet. Regjeringen har jobbet mye med denne saken, for vi må også balansere hensynet til næringslivet, noe både NHO og LO har vært tydelig på denne høsten, sier Soleim.

– Regnskogsfondets viktigste mål har vært at hvis det ikke var mulig å innføre et skille mellom høy og lav avskogingsrisiko, så bør det innføres veibruksavgift på alt biodrivstoff. Dette får de nå i statsbudsjettet, med iverksettelse fra sommeren, noe de burde ha gledet seg over, sier Vetle Wang Soleim.