Store forskjeller blant sykehus for kreftoperasjoner

Hvor mange kreftpasienter blir operert? Og hvilke teknikker brukes? Kreftkirurgi varierer en god del mellom sykehusene, viser en oversikt.

– Det er fortsatt for stor variasjon i deler av helsetjenesten. Et av de viktigste målene med de medisinske kvalitetsregistrene er nettopp å avdekke uønsket variasjon, slik at vi kan gjøre noe med det, sier helseminister Bent Høie (H) til NTB.

Mandag legges resultater fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistre fram.

Et eksempel på at behandlingen varierer, er kirurgi for eggstokkreft, opplyser Kreftregisteret. Særlig innad i Helse sør-øst ser man forskjeller. Mens 84 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus ble operert, var tallet ved Helse Vestfold 64 prosent og 67 prosent for Helse Innlandet.

Det finnes per i dag ikke tydelige retningslinjer for hvilke kvinner som bør operere bort sin eggstokkreft, heter det i oppsummeringen fra Kreftregisteret.

Unngå overbehandling

For pasienter med lavrisiko prostatakreft er det derimot et mål om å unngå overbehandling. Målet er at færre enn 20 prosent av pasienter med denne krefttypen skal få operert vekk prostata.

Flere av sykehusene som for noen år siden lå høyt, har nå redusert antall operasjoner på denne pasientgruppen, ifølge Kreftregisteret.

Størst andel pasienter, rundt 20 prosent, opereres ved St. Olavs hospital, Helse Finnmark og Nordlandssykehuset.

I andre deler av landet har reduksjonen vært kraftigere. Ved en del steder ble det ikke foretatt noen slike operasjoner i fjor.

Ikke alle pasienter med kreft kan bli operert. Enten fordi sykdommen er for utbredt, eller fordi pasienten har andre sykdommer som gjør at de ikke tåler belastningen.

Ser på kirurgiteknikk

Kvalitetsregisteret samler også data over ulike teknikker som blir benyttet i operasjoner. For eksempel kan pasienter med tykktarmskreft opereres med åpen tilgang til tarmen eller ved kikkhullskirurgi.

Det har vært et mål å ta i bruk denne sistnevnte teknikken ved behandling av flere pasienter. Dette har vært et eget satsingsområde i Helse sør-øst, hvor det er gjennomført såkalt laparoskopi-skole. Flere sykehus i helseregionen, som Gjøvik, Skien og Bærum, ligger dermed høyt på statistikken med mellom 85 og 90 prosent.

Høie oppfordrer pasienter til å klage

I det omfattende tallmaterialet måles sykehusene på en rekke områder. Dermed kan helsemyndighetene vurdere i hvilken grad kvalitetskrav blir møtt og om det er stor forskjell fra sted til sted.

Andre tall som legges fram, er for eksempel hvor lang tid det går før slagrammede får behandling.

Ved sykehus i Vesterålen, Volda, Flekkefjord og Voss kom seks av ti pasienter til behandling på sykehus innen fire timer. I Hammerfest og Haugesund gjelder dette kun tre av ti pasienter.

Likeledes ser man store forskjeller på hvor lenge pasienter må vente på operasjon etter hoftebrudd. Ni av ti pasienter ved Sykehuset Telemark ble operert innen fristen på 48 timer, mens ved sykehuset i Moss er andelen 11 prosent.

Høie oppfordre pasienter som ikke er fornøyd med behandlingen de får, om å klage.

– Regjeringen har dessuten innført fritt behandlingsvalg for å gi pasientene større valgfrihet og et bedre tilbud. Jeg er glad for å se at kvalitetsregistrene viser gode resultater, blant annet når det gjelder behandling av hjerneslag, alvorlig hjerteinfarkt, MS og hofteproteser, sier Høie.