Nye Norge utfordrer tallknuserne

Valget er over. 109 kommuner er nå i innspurten av sammenslåingsprosesser for å danne nye kommuner fra 2020.

1. januar er det 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge. Se oversikt nederst i saken.

Anders Sønstebø er gruppeleder for befolkning i seksjon for befolkningsstatistikk i avdelingen for person- og sosialstatistikk i SSBs kontor på Kongsvinger.

For Sønstebø og hans rundt regnet 30 kolleger handler det aller meste om å holde orden på statistikken. 

– Først om ett år ser vi om vi lykkes. Nå er fokuset vårt å håndtere kommunereformen, den er en stor utfordring. Min seksjon legger nå nærmest alt annet endringsarbeid på is til dette er på plass, sier Sønstebø, som har vært i SSBs tjeneste siden 2006.

Enorme tall

Befolkningstallene hos SSB er rene skattkisten. Korrekte fakta har betydning for fordelingen av enorme verdier og den minste feil kan få konsekvenser. Tallene brukes av myndigheter, forskere og journalister, for å nevne noen.

7. oktober legger dagens firepartiregjering fram forslaget til statsbudsjett for 2020. Der er overføringene fra staten til kommunene og fylkeskommunene helt sentralt. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner er komplisert, men helt sentralt står det såkalte innbyggertilskuddet:

Her er tallene for 2019:

• Innbyggertilskudd til kommunene: 131,7 milliarder kroner

• Innbyggertilskudd til fylkeskommunene: 34,6 milliarder kroner

Her trenger både byråkratene og politikerne korrekte tall for å fastsette korrekte overføringer. Ikke bare hvor mange som bor i kommunene, men også en haug med detaljer om for eksempel aldersfordeling, aleneboende, enslige forsørgere, dødelighet, ettåringer uten kontantstøtte og antall ikke-gifte over 67 år.

Jo da, det er nok å passe på.

Krevende historikk

Historisk utvikling langt tilbake i tid er et kjennetegn ved god statistikk. Kommunereformen kompliserer:

– Jeg har en ambisjon om å simulere  årets befolkningsstatistikk – endringene fram til 1. januar 2020 – i løpet av november.  Vi starter på mange måter helt nye tidsserier, forklarer Sønstebø.

For enkelte områder jobbes det med tidsserier tilbake til 1990, men det gjenstår fortsatt mange beslutninger. Uansett blir tabell utformingen i SSBs statistikkbank mer komplisert.

–  Vi tviholder altså på alt det er mulig å beholde for å kunne skape lange tidsserier.

Kommunedeling – au, au

Folketallet i Norge endrer seg ikke med kommunesammenslåingene, men det gjør det det definitivt i kommunene og fylkene.

Dersom kommunereformen bare hadde handlet om sammenslåinger, ville jobben vært langt mindre krevende for SSB.

Hvorfor er dette så vanskelig? Her er noen eksempler, der djevelen virkelig ligger i detaljene:  

• Tysfjord, Nordland, 1.925 innbyggere: Kommunen deles i to deler, en til hver av de nye kommunene Hamarøy og Narvik.

• Snillfjord, Trøndelag, 999 innbyggere: Kommunen deles i tre, en til hver av de nye kommunene Heim, Hitra og Orkland.

For disse kommunene regner Sønstebø det må gjøres mye nitidig arbeid for å få framtidig statistikk så korrekt – og perfekt – som mulig.

Justerer grensene

Hvilke kommuner vokser mest i folketall i Norge? Avisene publiserer jevnlig slike statistikker. I 2018 var Ullensaker kommune i Akershus vekstvinneren med 4,5 prosents folkevekst.  

Skedsmo var nummer fem på lista. Fra nyttår heter kommunen Lillestrøm, og inneholder også det som i dag er kommunene Fet og Sørum.

Slår du sammen innbyggertallene for de tre, får nye Lillestrøm kommune 85.757 innbyggere.

Svaret er feil. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nemlig vedtatt at grensen mellom Nes kommune og Sørum kommune blir justert slik at Rånåsfoss blir flyttet fra Sørum til Nes. Endringen skjer også fra 1. januar 2020.

En rekke slike grensejusteringer skaper utfordringer for SSB.

Landsdel, fylke, kommune, delområde og grunnkrets er noen av variablene SSB opererer med. Den minste enheten – grunnkretsen – er det rundt 13.700 av i Norge.

– Justeringer helt nede på det minste nivået gjør det ekstra nødvendig å ha tunga rett i munnen, forklarer Sønstebø.

Om å være glad i tall

Da Anders Sønstebø ble ansatt i SSB i 2006, fikk han klar beskjed: «Hvis du ikke er så glad i tall, er ikke dette stedet for deg».

– Hvor glad er du i tall på en skala fra 1-10?

– 10 er i overkant, men 9 må jeg nok si, svarer et av SSBs nøkkelhoder, som altså skal sørge for at du og jeg kan stole på statistikken også etter 1. januar 2020.

100 millioner endringer

SSB forbereder region- og kommunereformen, blant annet i tett dialog med Kartverket.

Der er den såkalte matrikkelen viktig. Den er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger og adresser.

Kartverket opplyser at kommunereformen 1. januar fører til mer enn 100 millioner endringer i matrikkelen.