Bondelagsleder Lars Petter Bartnes forsvarer samvirkemodellen.
Håvard Zeiner
Stiller spørsmål om rammevilkårene
–Dette er et sammensatt problem, begynner lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
En stor del av problemene Nortura har kommet opp i skyldes ifølge Bartnes de tre store dagligvarekjedene som dominerer norsk dagligvarehandel.
– Nortura har et sluttmarked med tre dominerende kjeder som kappes om forbrukernes gunst. Og det er særlig pris som brukes som lokkemiddel overfor kundene, sier Bartnes.
– Dermed etableres det et betydelig marginpress bakover i kjeden, konstaterer bondelagslederen.
I tillegg er marginpresset i storhusholdningsmarkedet – hoteller og restauranter etc. – enormt, påpeker han.
Bartnes understreker at dette marginpresset treffer hele kjøttbransjen, og ikke bare Nortura. Det er flere aktører som har slitt med lav inntjening over flere år, og hele bransjen som sådan er hardt presset. Også lederen i Norges Bondelag ser ikke annen løsning ´for Nortura på kort sikt enn å benytte den økonomiske slaktekniven.
– Det er avgjørende at Nortura klarer å redusere kostnadsbruken i egen industri, sier Lars Petter Bartnes.
– Det er der mye av kampen står når marginpresset er stort, framhever han, som en hvilken som helst siviløkonom.
Nortura i trøbbel | LES MER:
Samvirkemodellen mest effektiv
Men bondelagslederen blir mer gjenkjennelig når samtalen dreier seg over på selskapsstruktur og Norturas rolle som markedsregulator.
– Norges Bondelag mener at samvirkebasert markedsregulering er mest effektivt, sier han, og svarer på hvorfor før noen rekker å spørre:
– Nortura, som Tine, kjenner markedet og kjenner bonden. Dette er den modellen som er mest samfunnsøkonomisk effektiv, også når det gjelder kostnader, mener Bartnes.
For å forstå hans argumentasjon til fulle, må man innom landbrukspolitikken.
Regulator-rollen til Nortura innebærer blant annet en forpliktelse til å ha slakterier over hele landet, fra Karasjok til Rogaland. Transport av levende dyr er strengt regulert i Norge. Man har ikke lov til å transportere dyr lenger enn i åtte timer. I tillegg er det politisk bestemt at det man skal ha landbruk over hele landet.
– Og da må man kunne slakte over hele landet også, konkluderer Bartnes.
– Men det er riktig at inntjeningen enkelte steder er preget av for lite volum i forhold til kostnadene ved å drive slakteriet. Og det preger nok Norturas økonomi, sier Lars Petter Bartnes.
Poenget er at det helt sikkert er enklere – og mer lønnsomt – å konsentrere slakterivirksomheten til sentralt plasserte steder på øst- og sørvest-landet. Men det kan altså ikke Nortura gjøre. Og når styret varsler nye kutt i slakteriene på øst- og Sør-Vestlandet, så handler det om at det ikke er mer å hente i å kutte i de mer grisgrendte strøkene av landet.
Disse problemene som er relatert til transport, treffer ikke Tine på samme måten som Nortura. Det er ingen begrensninger på hvor langt du kan frakte en tankbil med melk.
Norges Bondelag mener at samvirkebasert markedsregulering er mest samfunnseffektivt
Nødt til å kutte kostnader
Når det gjelder Nortura-styrets varslede kutt-planer, som blant annet innebærer en halvering av antall merkevarer, er Bartnes forsiktig med å mene noe konkret.
– Jeg kjenner ikke til det indre livet i styret og hvilke beslutninger de vurderer, sier han.
– Men du leser vel aviser? Natioen i alle fall?
– He, he. Ja, men vi får håpe at heller ikke Nationen kjenner til det innerste livet i Nortura-styret …
– Vel, jeg mener det er riktig av styret å ta grep med hensyn til kostnadene, fortsetter Bartnes. – Og en gjennomgang av varesortimentet er nok lurt. Det er viktig med et bredt og mangfoldig utvalg som gir forbrukerne valgmuligheter. Men flere av de 2300 varene selger lite og utgjør i praksis et lavt volum. Så derfor er det nok lurt å redusere risikoen i markedet noe ved å kutte ut enkelte av dem.
– Men kanskje ikke så mange som mer enn halvparten?
– Antallet skal ikke jeg si noe om. Vi mener et mangfoldig utbud av produkter er viktig. Men Nortura må gjøre noen tøffe prioriteringer, og det skal vi la dem få gjøre i fred.
Rammevilkår
Lars Petter Barnes er tydelig på at markedsregulatorrollen til Nortura er viktig for norsk landbruk. Og dersom denne rollen svekker Nortura, bør man kanskje se på rammevilkårene, mener han.
– Det er viktig at markedsregulatorene har gode nok rammevilkår. Både nå og i framtiden, sier Bartnes.
– Så de får for lite penger av politikerne, er det der problemet ligger?
– Nei, det bonden som finansierer markedsreguleringen. Men regulatorrollen er en viktig del av norsk landbrukspolitikk. Når flere nå stiller spørsmål ved om markedsregulatorrollen er bærekraftig for Nortura, må en i stedet stille seg spørsmålet om rammevilkårene er bærekraftige nok, sier bondelagslederen.
– Skal vi ha landbruk i hele landet fordrer det at vi har foredlingsindustri i hele landet også.
Oppgaven som markedsregulator
Når det gjelder kjøtt og egg er det Nortura som har rollen som markedsregulator, slik Tine har for meieriprodukter og Felleskjøpet på korn.
Nortura er altså både markedsregulator og kommersiell aktør i det norske kjøttmarkedet.
I Norge har vi et system for omsetning av jordbruksvarer som gir jordbruket rett til å forhandle om priser. Det er samvirkeorganisasjonene, Tine, Felleskjøpet og Nortura, som har ansvar for å ta ut prisene i markedet. I dette ligger det at jordbruket også har det økonomiske ansvaret for en eventuell over- eller underproduksjon. Dette systemet skiller seg fra de fleste andre land, bl.a. EU hvor offentlige myndigheter garanterer en minstepris og selv har det økonomiske ansvaret for reguleringstiltakene.
Grunnlaget for den norske markedsreguleringen er hjemlet i Omsetningsloven. Innenfor gjeldende retningslinjer er landbrukssamvirket gitt myndighet til å iverksette reguleringstiltak på vegne av totalmarkedet for i størst mulig grad å sikre et prisnivå i samsvar med jordbruksavtalens mål for pris. Denne myndigheten innebærer både en mottaksplikt fra produsentene (bøndene) og en forsyningsplikt til kundene.
Overproduksjon: En situasjon med overproduksjon av kjøtt vil presse markedet og redusere muligheten til å ta ut en bedre pris. Samtidig vil en slik situasjon ofte medføre økt omsetningsavgift innbetalt fra bøndene for å finansiere reguleringstiltak. Kjøttoverskuddet vil derfor gi store inntektstap for bøndene (produsentene). Siden samvirkeorganisasjonene er produsenteid, ligger det sterk drivkraft i markedssystemet for å hindre at slikt overskudd oppstår.
Underproduksjon: Når prisene på grunn av knappe tilførsler overstiger det avtalefestede nivået (målpris) åpnes det for import gjennom å senke tollsatsene. Det er markedsregulatoren som gir myndighetene råd om importnivået.
I Nortura er det avdeling Totalmarked kjøtt og egg som har det operative ansvaret for de oppgaver som tilfaller markedsreguleringen.
