Sp-politikere fikk oftere karantene

Karantenenemnda holder styr på det stadig voksende antallet politikere som går over i andre posisjoner utenfor politikken.

Nemnda har som oppgave å gi karantene eller saksforbud der politikeren sitter på kritisk innsikt i sensitive saker.

Siden 2005 har man utgitt en liste over hvem som blir vurdert av nemndas medlemmer. I 225 saker har statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere måttet tåle nemndas kritiske blikk på seg siden det. I 116 av disse sakene endte det med karantene eller saksforbud eller begge deler - som regel i noen måneder.

Som det største partiet som også har sittet i regjeringesposisjon lengst siden 2005, er det naturlig at Arbeiderpartiets folk har blitt gransket flest ganger. Men Høyre er like bak.

Ser man på antall saker som har endt med en form for reaksjon, ligger de to nesten likt med 40 prosent.

Hvis en Frp-politiker først blir undersøkt av nemnda er det større sjanse for at det ender med en reaksjon. I rundt 65 prosent av disse sakene ble det karantene eller saksforbud.

Men sammenlignet med Senterpartiets folk, blir også dette lavt. Der i gården endte 75 prosent av sakene med reaksjon fra nemnda.

Man kan også bryte ned tallene på hva slags type organisasjon politikere gikk over til da de ble vurdert av nemnda. 

Ap størst

Da blir det klart at de fleste sakene omhandler overgang til en form for ideell organisasjon. For eksempel har 11 Ap-politikere blitt vurdert for dette, men kun en av disse sakene endte med en reaksjon.

For Ap har det vært flest saker som har endt med reaksjon for overgang til fagvegelsen.

For eksempel fikk Mette Nord to måneders karantene da hun gikk av som statssekretær i 2013 og ble nestleder i Fagforbundet. 

Arbeiderpartiet har også hatt flest saker med reaksjon som omhandler overgang til PR og kommunikasjon.