Sp får flest mandater per stemme, Høyre og MDG færrest

En analyse av hvilke partier som stikker av med flest av landets 9.387 kommune- og bystyremandater, viser at Senterpartiet og Arbeiderpartiet blir kraftig overkompensert sett i forhold til antall stemmer.

Sp fikk 14,4 prosent av stemmene, men partiet vil få hele 24,3 prosent av mandatene, totalt 2.280. Ap, som fikk 24,8 prosent av stemmene, vil få 27,6 prosent av representantene.

I motsatt ende sitter Høyre igjen med kun 15,9 prosent av mandatene, selv om partiet fikk 20,1 prosent av stemmene. Også partiene som gjør det skarpt i byene, får prosentvis langt færre mandater enn antall stemmer. Miljøpartiet De Grønne fikk 6,7 prosent av stemmene, men får bare 3,1 prosent av mandatene. De andre typiske bypartiene SV, Rødt og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) får også prosentvis langt færre mandater enn stemmer.

Mange kommuner

Årsaken er Norges rikholdige kommunekart med totalt 356 kommuner etter kommunereformen.

– Alle kommuner skal ha sitt kommunestyre med minst elleve representanter. I sum blir det rett og slett mange flere kommunestyrerepresentanter i de mange små kommunene enn i de store byene. Det forklarer hvorfor Senterpartiet og Arbeiderpartiet får så høye mandattall, sier valgforsker Johannes Bergh, som leder Institutt for samfunnsforskning (ISF), til NTB.

– Det betyr at det står langt færre velgere bak hvert mandat i smådistriktskommunene enn i for eksempel Oslo, sier han.

Vekting av stemmer

Diskusjonen om distriktsstemmer skal vektes mer enn bystemmer, er gammel, men har mest relevans ved stortingsvalg, sier Bergh.

Flere har opp gjennom årene tatt til orde for at det er urettferdig at en stemme fra for eksempel Finnmark skal telle langt mer enn en stemme fra Oslo.

I dag beregnes antall representanter per valgkrets i stortingsvalget både ut fra folketall og areal. Noen mener ordningen med arealpoeng for hver 1,8 kvadratkilometer gir for god uttelling til distriktene.

– Det er uenighet om dette. Men et argumentet for å beholde ordningen, er at distriktene fortsett trenger en viss representasjon i takt med at stadig flere flytter inn til de store byene, sier Bergh.

Han peker på at de store byene vil få oppjustert sin representasjon i takt med at befolkningstallet øker. Typiske bypartier som kommer over sperregrensen, vil også bli kompensert gjennom utjevningsmandater.

Bompengepartiet kan slite

Et parti som Bompengepartiet, vil imidlertid bli kraftig underrepresentert på Stortinget om to år med dagens valgordning, gitt at de får et resultat i nærheten av årets valg.

Partiet fikk en oppslutning på 2,5 prosent på landsbasis, men i flere av de store byene gjorde partiet et brakvalg med for eksempel 16,9 prosent i Bergen, 9,3 prosent i Stavanger, 8,8 prosent i Tromsø og 5,9 prosent i Oslo. Kommer de ikke over sperregrensen på 4 prosent nasjonalt, vil de imidlertid ikke få noen utjevningsmandater som kompensasjon for alle bystemmene.

– Grunnen til at man har satt en sperregrense på 4 prosent, er at det skal være mulig å danne styringsdyktige flertall på Stortinget, sier Bergh.

Regjeringen har utnevnt et nytt valglovutvalg som er i gang med å vurdere alle sider av dagens valgsystem, blant annet balansen mellom by- og distriktsstemmer. Utvalget skal levere sin innstilling til våren.