Solberg har kontroll – fra India

De fire partiene som vil lage regjering sammen blir nok enige. Erna Solberg har kontroll på Hadeland – fra India. Det er de konkrete formuleringene – i kroner og øre – som kan skape de største dragkampene.  

Erna Solberg dro like greit til India, etter å ha dratt i gangregjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland. Så trygg er hun på at dette går veien, liksom. I India skal Erna Solberg blant annet møte Indias statsminister Narendra Modi og president Ram Nath Kovind. I tillegg til næringslivssamarbeid blir havbruk et viktig tema for de politiske møtene, opplyser Statsministerens kontor.

– Jeg er glad for å ha med meg en stor norsk næringslivsdelegasjon til India. Det er både i Norges og Indias interesse å utvikle handel og næringslivssamarbeid. Det er bra for jobber og utvikling i begge land, sier statsministeren i en pressemelding.

Telefonen på lyd

Selv om Solberg nok har telefonen på lyd i India, og holder seg oppdatert på hvert minste lille ulveutspill fra gamlelandet, så er hun nok ganske sikker på at hun om et par uker kan presentere en regjeringsplattform der alle de fire borgerlige partiene står samlet bak. Ok, noen mener fortsatt at Senterpartiet er et borgerlig parti, men de blir nok ikke regnet med av borgerlig side i denne perioden i alle fall.

Dersom en fremforhandlet plattform får tilslutning i de fire partienes stortingsgrupper og sentralstyrer, blir det duket for den tredje varianten Solberg-regjering siden hun kom til makten etter valget i 2013. Det vil i så fall være en politisk seier av dimensjoner for Erna Solberg Da har hun greid å oppfylle sin politiske drøm – å samle fire nokså ulike borgerlige under samme fane i en borgerlig flertallsregjering.

Det vil gjøre Solberg til den største i Høyres historie. Større enn Kåre Willoch til og med – han som sist sto i spissen for en borgerlig flertallsregjering – tilbake i 1983.

Stortingsgruppene blir avgjørende

Foto

Førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger. (Henrik Moksnes)   

Det er de som mener at regjeringsforhandlingene vil strande. At de blir enige om en plattform, vil nok de fleste observatører enes om. Men enkelte mener at det kan bli verre å få gjennomslag for et fremforhandlet resultat hos sine egne. KrF og forhandlingsleder Kjell Ingolf Ropstad trenger sårt et slags gjennomslag på abort og «famille». Venstre må få noe på klima, mens Frps stortingsgruppe må kunne se sine velgere i øynene å si at partiet fortsatt er tøffest på innvandring og flyktninger.

Det kan skje, at regjeringsprosjektet strander fordi et eller flere av partigruppene ikke liker det de ser. I så fall blir det verst for KrF. De tre andre partiene kan jo bare fortsette å regjere, selv om de da vil leve svært utrygt. Et scenario er at Knut Arild Hareide vil ta tilbake den reelle makten i KrF og overtale landsmøtet i 2019 til å se mot Ap og Sp nok en gang.  

Den teorien kjøper ikke statsviter Svein Tuastad. Førsteamanuensen ved Universitetet i Stavanger er ganske sikker på at de fire partiene blir enige.

– Spørsmålet er om det egentlig er forhandlinger i normal forstand. Kanskje vi heller skal si at forlovelsen eller samboerskapet alt er inngått, og at det nå handler om hvordan huset skal innredes, sier Tuastad.

Han mener det er utenkelig at forhandlingene resulterer i at samarbeidet mellom de tre nåværende regjeringspartiene, V, H og Frp, skulle opphøre.

– Det er viktig å huske at disse partiene har kommet fram til en plattform allerede, så mange av stridsspørsmålene er på en måte allerede løst. Man har for eksempel funnet formuleringer i innvandrings- og integrasjonsspørsmålet.

– KrF kommer på en måte til dekket bord, mener Tuastad.

Og dersom KrF skulle velge å bryte forhandlingene uten resultat, vil det være et gedigent nederlag for Ropstad & co.

–  KrF har hatt en tung prosess og har en enorm fallhøyde om de nå skulle bryte ut. De har i realitetene alt sagt ja til å være med, sier statsviteren, som mener at dette vil ligge der som et slags premiss i forhandlingene.

Tuastad mener de vil «formulere seg rundt» de vanskelige temaene, de man ikke blir enige om. Som kjent er politikk «det umuliges kunst», og det gjelder å selge et hvert resultat som en seier overfor sine egne. Vanskelige saker kan løses med vage formuleringer, eller ved at man «setter ned utvalg» eller «har et mål i neste periode…».  

«It’s the economy, stupid»

Ifølge Svein Tuastad vil de hardeste takene stå om konkrete, økonomiske og forpliktende formuleringer.

– Som tidligere statsminister og KrF-leder Kjell M Bondevik har sagt, så vil småpartiene ha mest mulig forpliktene formuleringer inn i regjeringsplattformen. For de vet at i de daglige arbeidet i regjering, så vil kjøttvekta vege mye tyngre. Da vil Høyre og Frps ord ha mest makt, sier Tuastad.

Akkurat dette poenget er ikke noe nytt. I memoarene til både tidligere statsminister Jens Stoltenberg og hans «sister i arms» i den rødgrønne regjeringen, SV-leder Kristin Halvorsen, blir kampen om de konkrete formuleringene i regjeringsplattformen trukket fram som en vanskelig sak.

De små partiene vil ha forpliktende politikk, mens de store helst vil ha det vagere, slik at de får større manøvreringsrom dersom pengene ikke strekker helt til foran et statsbudsjett.

– Så nå handler egentlig regjeringsforhandlingene om hvor mye utgifter Høyre og Frp tåler, mener Svein Tuastad.