Skulle undersøke sykehjemmene i Oslo – fant formidabelt kontroll- og tilsynssystem

Professor ved Universitetet i Oslo, Signy Vabo, gikk i 2016 sammen med en kollega i gang med å undersøke sykehjemmene i Oslo.

Målet var å avdekke effekten av kontroll- og tilsynssystemet som våker over sektoren.

Et sentralt spørsmål var om informasjonen fra kontrollene blir brukt til å heve kvaliteten ved sykehjemmene.

– Tja, det kommer vel an på, sier Vabo som talte under Styringskonferansen.

Det første de fant var det hun omtaler som et «formidabelt kontroll- og tilsynssystem».

Gjennomgangen viste at kontrollsystemet fanger opp mye. Spesielt mye rundt hva som gjøres, slik som faglige rutiner og standarder.

Resultatene rapporteres det også grundig om. Alt fra trykksår til fallulykker og bruk av antibiotika var med.

Brukernes tilfredshet ble også samlet inn.

Men etter hvert som Vabo så nærmere etter ,ble det også klart at systemet sa lite om hva sykehjemmene har av strukturelle ting, som utstyr, bemanning og faglig ekspertise.

Mellommenneskelige ting som sosiale ressurser og avtaler med frivillige og kulturinstitusjoner ble det heller ikke rapportert om.

Og kanskje aller mest kritisk: Hvordan man samarbeider om og kommuniserer var helt utelatt. Det samme var resultater rundt alt som har med livskvalitet og det å få et verdig liv å gjøre.

Dessuten var det få tegn til at noen stod bak det hele med en overordnet plan for kontrolleringen.

– I selve systemet rapporterte man på en og en indikator, stort sett uten at noen så på sammenhengen, sier Vabo.

Er det god nok kontroll? Vabo vet ikke.

– Det er ingen tvil om at det er et veldig profesjonelt system. Og det er helt klart utbygd for å måle kvalitet, sier hun mens hun påpeker at det kanskje er noen elementer som ikke berøres.

– Og det er nettopp ting som livskvalitet og verdighet som er vanskeligst å måle, sier hun.

Hvordan ser lederne på det?

I undersøkelsen så forskerne ikke på hvordan ledere ute på sykehjemmene bruker informasjonen fra kontroll- og tilsynssystemet.

Dagens Perspektiv har tatt kontakt med flere ledere for sykehjem i Oslo. Ingen ønsker å stå frem med navn.

Under hånden forteller de likevel at det kontrolleres mye og ned til hver minste detalj.

Lederne peker på at det går utover evnen til å tenke nytt, og at både de og mellomledere lenger ned i systemet bruker mye tid på rapporteringen.

– Det er helt klart at for mye rapportering går utover beboerne, sier en leder.

Men informasjonen som samles inn går heller ikke helt til spille. Selv om rapporteringen ikke alltid føltes meningsfull, peker enkelte på at de faktisk bruker dataene til å heve kvaliteten på tjenestene.

– Vi skal selvsagt ha kontroll i eget hus, og vi blir mye sett i kortene, sier en leder. – Men målingen setter også ofte fokus på tema som det er viktig å ta tak i, som vold og trusler.

Men hva med livskvalitet og verdighet?

– Vi har så klart ikke direkte målinger på det, men du får jo en liten forståelse for hvordan det står til med slike ting når vi undersøker pårørendes tilfredshet, sier lederen.

Sverige viser vei

I Sverige introduserte man for noen år siden en ny metode for å observere kvaliteten i eldreomsorgen.

Noen observatører reiser rundt og tar utgangspunkt i hvert enkelt sykehjems spesielle situasjon. Tanken er at man skal kunne bedømme hvor personlig omsorgen er og bidra til å heve kvaliteten.

I en rapport om de 76 observasjonene man gjorde i 2016 går det frem at svenske sykehjem jobber aktivt for å yte personbasert omsorg - samtidig som man forsøker å gå bort fra en tilnærming basert på oppgaver.

Rapporten pekte samtidig på at måltidene ved sykehjemmene var hyggelige, men at det fortsatt var et stykke igjen før alle beboere var delaktige og i posisjon til å ta egne matvalg.

Videre hadde flere av måltidene hadde et institusjonelt preg snarere enn et samværspreg.

Sykehjemsetaten i Oslo fikk ikke tilstrekkelig med tid til å bidra til denne artikkelen, men ønsker å utdype hvordan styringsinformasjonen brukes i en oppfølgende artikkel.