Statsminister Theresa May har de siste ukene tryglet de folkevalgte i Underhuset om å stemme for brexitavtalen hun har forhandlet fram med Brussel.
Skjebnedag for May og britene
Motstanden mot avtalen som ble inngått i november, er stor i alle partier, selv om konsekvensene av å forlate EU uten avtale kan bli store.
Den 29. mars forlater britene EU, og noen ny avtale vil ikke bli forhandlet fram før den tid. May har derfor tryglet de folkevalgte om å stemme for.
– Nei, den er ikke perfekt. Ja, den er et kompromiss, sa May da hun mandag kveld gjorde nok et forsøk på å få motstanderne av avtalen til å ombestemme seg.
Mange advarsler
– Når historiebøkene er skrevet, kommer folk til å se på de beslutninger dette huset har fattet og spørre seg om vi fulgte opp landets beslutning om å forlate EU, eller om vi sviktet det britiske folk, sa May.
Advarslene om hva som kan komme til å skje dersom det ikke foreligger en avtale med Brussel, er mange og alvorlige.
May antydet at Storbritannia i verste fall risikerer å gå i oppløsning. Hun viste til at kravene om både skotsk uavhengighet og irsk gjenforening kan øke.
– Kan bli avlyst
I en tale til fabrikkarbeidere i Stoke-on-Trent tidligere mandag kom May også med en advarende pekefinger til brexittilhengere som er innstilt på å stemme mot.
Et nei kan føre til at hele skilsmissen blir avlyst, hevdet hun.
Det er nemlig mer sannsynlig at Parlamentet vil blokkere skilsmissen, enn at de vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha en avtale på plass, fastholdt May.
Venter nederlag
Tross statsministerens advarsler er det ventet at hun vil gå på et klart tap i Underhuset. Spørsmålet er hvor stort nederlaget blir, og hvilke umiddelbare følger det vil få.
Labour legger ikke skjul på at partiet ønsker å overta regjeringsmakten i Storbritannia, og fra flere hold kommer det også stadig mer høylytte krav om en ny folkeavstemning om britisk EU-medlemskap.
Det utelukkes heller ikke at tirsdagens avstemning i Underhuset blir utsatt i siste øyeblikk, noe som skjedde i desember.
May avslutter
Flere folkevalgte har også varslet at de vil legge fram egne forslag, og disse skal det stemmes over før Mays forslag kommer på bordet. Det kan derfor bli en lang kveld i det britiske Underhuset tirsdag.
Det er May selv som holder sluttinnlegget i debatten. Deretter er det avstemning, trolig kort tid etter klokka 20.
-
EU og Storbritannia ble i november enige om en avtale om vilkårene for Storbritannias uttreden av EU den 29. mars 2019. Avtalen må godkjennes av Parlamentet i London samt av EUs ministerråd og EU-parlamentet før den kan tre i kraft.
-
Avtalen legger opp til en overgangsperiode som skal løpe fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020. I overgangsperioden vil det meste fungere som om Storbritannia fortsatt var med i EU, men uten at Storbritannia får være med i EUs beslutningsprosesser. Dette skal gi Storbritannia tid til å forhandle fram nye avtaler med EU og andre land før de praktiske konsekvensene av Storbritannias uttreden av EU trer i kraft.
-
Avtalen sikrer rettighetene til borgere som innen utløpet av overgangsperioden har flyttet lovlig fra andre EU-land til Storbritannia eller fra Storbritannia til andre EU-land. Disse bestemmelsene skal også utvides til Norge.
-
Storbritannia og EU er i tillegg enige om hvor mye Storbritannia skal betale inn til EUs budsjetter.
-
Egne særordninger er forhandlet fram for Gibraltar, Kypros og Nord-Irland.
-
Ordningene for Nord-Irland innebærer at overgangsperioden kan bli forlenget én gang i ett eller to år hvis EU og Storbritannia ikke klarer å forhandle seg fram til alternative løsninger i tide. Er det fortsatt ingen enighet ved overgangsperiodens utløp, vil en reserveløsning tre i kraft.
-
Reserveløsningen innebærer at Storbritannia blir værende i EUs tollunion inntil alternative løsninger er forhandlet fram. For å sikre like konkurransevilkår må Storbritannia dessuten følge EUs konkurranseregler, regler for statsstøtte, miljøstandarder og arbeidslivsregler.
-
Avtalen inneholder også detaljerte bestemmelser om hvordan tvisteløsning og håndheving av avtalen skal fungere.
-
Sammen med avtalen er det lagt fram en felles politisk erklæring om rammene for det framtidige forholdet. Denne erklæringen er ikke juridisk bindende, men skal stake ut kursen for framtidige forhandlinger om en frihandelsavtale og andre samarbeidsavtaler mellom EU og Storbritannia.
